This display might be too small to have a pleasant reading result. Please turn your device into landscape mode, if possible.

2017   |   Book 1

Sak

E-5/16

Oslo kommune

(Direktiv 2008/95/EF – varemerke – opphavsrett – offentlig orden – allmennhetens tilgang – særpreg – beskrivende natur – tegn som består utelukkende av formen som tilfører varene en betydelig verdi)

Also available in:

EN

Innholdsfortegnelse


SammendragPage
52
av dommen

1 I prinsippet er ingenting til hinder for at et tegn kan gis vern etter både opphavsrettslovgivningen og varemerkelovgivningen.

2 Vern av opphavsrett gir et insentiv til å bidra til å berike økonomien og samfunnet som helhet. Utløpet av vernetiden tjener prinsippene om rettssikkerhet og vern av berettigede forventninger ved at det tillater at hvem som helst etter utløpet av en forhåndsbestemt periode kan bruke andres ideer og kreative innhold uten restriksjoner. Hensynet til allmennhetens tilgang tjener også til en viss grad til å ivareta de allmenne hensyn å beskytte åndsverk mot kommersiell grådighet og å sikre kunsten frihet.

3 Allmennhetens tilgang innebærer fravær av individuelt vern av eller eksklusive rettigheter til et verk. I prinsippet faller kreativt innhold i det fri så snart det blir kommunisert. Det faktum at verk er i det fri, er med andre ord ikke en konsekvens av bortfallet av opphavsrettsvern. Vern er snarere unntaket fra regelen om at kreativt innhold faller i det fri så snart det blir kommunisert.

4 Varemerker, på sin side, garanterer identiteten til det merkede produkts opprinnelse. Varemerkebeskyttelse sikrer dermed åpenhet i markedet og spiller en vesentlig rolle i et system med reell konkurranse. For å nå disse mål er det avgjørende at vernetiden for varemerker i prinsippet er ubegrenset.

5 Et varemerke som er basert utelukkende på et opphavsrettsbeskyttet verk, medfører en viss risiko for at tegnet kan bli monopolisert for et bestemt formål. Hensynet til å sikre allmennhetens tilgang taler imidlertid for at det ikke bør gis individuelt vern for eller eksklusive rettigheter til kunstverket som merket er basert på.

6 DirektivPage
53
2008/95/EF (”varemerkedirektivet”) artikkel 3 nr. 1 bokstav b til d sikrer følgelig ikke at et bestemt tegn generelt holdes tilgjengelig for allmenn bruk. Disse bestemmelser garanterer dermed ikke at verket forblir i det fri. Varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav e sikrer heller ikke at verk generelt blir holdt i det fri.

7 Til sammenligning er nektelse av varemerkeregistrering med grunnlag i varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f ikke avhengig av vare- eller tjenesteslag som tegnet skal brukes for og kan ikke settes til side ved at det oppnås særpreg.

8 Varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f dekker to alternativer, som hver kan tjene som grunn for nektelse. I denne sammenheng må en nektelse begrunnet i hensyn knyttet til «offentlig orden» være basert på en vurdering av objektive kriterier, mens en innsigelse mot et varemerke som er begrunnet i at det er «egnet til å vekke forargelse», innebærer en vurdering av subjektive verdier.

9 Når det gjelder vurderingen av om et varemerke er ”egnet til å vekke forargelse”, kan visse kunstverk ha en særskilt status som fremtredende deler av en nasjons kulturarv, et symbol på uavhengighet eller på nasjonens grunnlag og verdier. En varemerkeregistrering kan til og med bli oppfattet som misbruk eller vanhelligelse av en kunstners verk, særlig dersom den innvilges for varer eller tjenester som strider mot kunstnerens verdier eller mot budskapet som kommuniseres gjennom det aktuelle kunstverk. Vurderingen av om varemerkeregistrering av et tegn som består av et kunstverk vil være egnet til å vekke forargelse, må følgelig foretas i hvert enkelt tilfelle.

10 Hva angår det andre alternativ i varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f, som gjelder tegn som må nektes registrering når de er i strid med offentlig orden, viser begrepet «offentlig orden» til prinsipper og standarder som anses å være av grunnleggende betydningPage
54
for staten og for samfunnet som helhet. Begrunnelser basert på hensynet til offentlig orden kan bare påberopes når det foreligger en reell og tilstrekkelig alvorlig trussel mot en grunnleggende samfunnsinteresse. Et kunstverk kan for eksempel nektes registrert i tilfelle der registreringen anses å utgjøre en reell og tilstrekkelig alvorlig trussel mot visse grunnleggende verdier, eller der behovet for å sikre allmennheten tilgang, anses å utgjøre en grunnleggende samfunnsinteresse i seg selv.

11 Varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav e punkt iii kan få anvendelse på todimensjonale avbildninger av tredimensjonale former, herunder skulpturer.

12 Varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav c må tolkes slik at den får anvendelse på todimensjonale og tredimensjonale avbildninger av varers form.

13 Varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav b må tolkes slik at når et tegn er beskrivende etter artikkel 3 nr. 1 bokstav c, mangler dette tegn nødvendigvis særpreg etter artikkel 3 nr. 1 bokstav b.

DomstolensPage
55
Dom

6. april 2017

(Direktiv 2008/95/EF – varemerke – opphavsrett – offentlig orden – allmennhetens tilgang – særpreg – beskrivende natur – tegn som består utelukkende av formen som tilfører varene en betydelig verdi)

I sak E-5/16,

ANMODNING til EFTA-domstolen etter artikkel 34 i Avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et Overvåkningsorgan og en Domstol fra Klagenemnda for industrielle rettigheter, i saken

Oslo kommune

vedrørende tolkningen av direktiv 2008/95/EF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om varemerker, særlig artikkel 3 nr. 1 bokstav b) til f), avsier

DomstolenPage
56

sammensatt av: Carl Baudenbacher, president og saksforberedende dommer, Per Christiansen og Páll Hreinsson, dommere,

justissekretær: Gunnar Selvik,

etter å ha tatt i betraktning de skriftlige innlegg inngitt på vegne av:

Oslo kommune, representert ved advokatene Felix Reimers og Vincent Tsang,

den norske regjering, representert ved advokat Ida Thue, Regjeringsadvokaten, og seniorrådgiver Linn Edvartsen, Utenriksdepartementet, som partsrepresentanter,

EFTAs overvåkningsorgan («ESA»), representert ved Carsten Zatschler, Øyvind Bø og Marlene Lie Hakkebo, medlemmer av Department of Legal & Executive Affairs, som partsrepresentanter,

Europakommisjonen («Kommisjonen»), representert ved Julie Samnadda og Tibor Scharf, medlemmer av Kommisjonens juridiske tjeneste, som partsrepresentanter,

den tsjekkiske regjering, representert ved Lucie Březinová og Jiří Vláčil, Ministry of Foreign Affairs, som partsrepresentanter,

den tyske regjering, representert ved Thomas Henze og Mathias Hellman, som partsrepresentanter, og

Det forente kongerikes regjering, representert ved Julia Kraehling, Cabinet Office European Law Division, Treasury Solicitor’s Department, som partsrepresentant, og Nicholas Thomas Saunders, Barrister,

medPage
57
henvisning til rettsmøterapporten,

og etter å ha hørt muntlige innlegg fra Oslo kommune, representert ved Felix Reimers og Vincent Tsang; den norske regjering, representert ved Ida Thue; ESA, representert ved Marlene Lie Hakkebo og Øyvind Bø; Kommisjonen, representert ved Julie Samnadda og Tibor Scharf; den tyske regjering, representert ved Jan Techert, som partsrepresentant; og Det forente kongerikes regjering, representert ved Clare Brodie, som partsrepresentant, og Nicholas Saunders, i rettsmøte 12. oktober 2016,

slik

Dom

I Rettslig bakgrunn

EØS-rett

1 Artikkel 34 første og annet ledd i Avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et Overvåkningsorgan og en Domstol («ODA») lyder:

Det hører under EFTA-domstolen å gi rådgivende uttalelser om fortolkningen av EØS-avtalen.

Når et slikt spørsmål blir reist ved en domstol i en EFTA-stat, og domstolen finner at en uttalelse er nødvendig før den avsier sin dom, kan den anmode EFTA-domstolen om å gi en slik uttalelse.

2 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/95/EF av 22. oktober 2008 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om varemerker (EUT 2008 L 299, s. 25, og EØS-tillegg 2015 nr. 3, s. 342) («varemerkedirektivet») er innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteensPage
58
beslutning nr. 146/2009 av 4. desember 2009 (EUT 2010 L 62, s. 43, og EØS-tillegg 2010 nr. 12, s. 42), og er omhandlet i EØS-avtalens vedlegg XVII (Opphavsrett) nr. 9h. Beslutningen trådte i kraft 5. desember 2009, og EFTA-statenes frist for å gjennomføre direktivet utløp samme dato.

3 Betraktning 13 i fortalen til varemerkedirektivet lyder:

Alle medlemsstatene er bundet av Paris-konvensjonen angående beskyttelse av den industrielle eiendomsrett. Det er nødvendig at bestemmelsene i dette direktiv bør være fullstendig i samsvar med bestemmelsene i nevnte konvensjon. Medlemsstatenes forpliktelser etter nevnte konvensjon bør ikke berøres av dette direktiv. Der det er hensiktsmessig, bør traktatens artikkel 307 annet ledd få anvendelse.

4 Varemerkedirektivet artikkel 2 lyder:

Varemerker kan bestå av alle tegn som kan gjengis grafisk, særlig ord, herunder personnavn, figurer, bokstaver, tall, varens form eller dens innpakning, under forutsetning av at slike tegn er egnet til å skjelne ulike foretaks varer og tjenester fra hverandre.

5 Varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 nevner blant annet følgende grunner for registreringsnektelse eller ugyldighet:

1. Følgende tegn og varemerker skal ikke registreres, og dersom de er registrert, skal de kunne kjennes ugyldige:

[…]

b) varemerker som mangler særpreg,

c) varemerkerPage
59
som utelukkende består av tegn eller betegnelser som i handelen tjener til å angi varens eller tjenestens art, kvalitet, mengde, formål, verdi, geografiske opprinnelse, tiden for tilvirkningen av varen eller ytelsen av tjenesten eller andre egenskaper ved varene eller tjenestene,

d) varemerker som utelukkende består av tegn eller betegnelser som er blitt vanlige i alminnelig språkbruk eller i lojal og innarbeidet handelsbruk,

e) tegn som utelukkende består av

i) en form som følger av varens art,

ii) en form av varen som er nødvendig for å oppnå et teknisk resultat,

iii) en form som gir varen en betydelig verdi,

f) varemerker som strider mot den offentlige orden eller er egnet til å vekke forargelse,

[…]

6 Varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 2 lyder i utdrag:

2. Enhver medlemsstat kan fastsette at et varemerke ikke skal registreres, eller, dersom det er registrert, skal kunne kjennes ugyldig dersom og i den utstrekning

a) bruken av varemerket kan forbys i henhold til annen lovgivning enn varemerkelovgivningen i medlemsstaten eller i Fellesskapet,

[…]

d) søkeren inngav søknaden om registrering av varemerket i ond tro.

7 VaremerkedirektivetPage
60
artikkel 3 nr. 3 lyder:

3. Et varemerke skal ikke nektes registrert, eller kjennes ugyldig etter nr. 1 bokstav b), c) eller d) dersom det som følge av bruken av det har oppnådd særpreg før det ble søkt om registrering. Medlemsstatene kan i tillegg fastsette at denne bestemmelsen også skal komme til anvendelse dersom varemerket har oppnådd særpreg etter søknadstidspunktet eller registreringstidspunktet.

8 Varemerkedirektivet artikkel 4 nr. 4 bokstav c) iii) lyder:

4. Enhver medlemsstat kan dessuten fastsette at et varemerke ikke skal registreres, eller, dersom det er registrert, skal kunne kjennes ugyldig dersom og i den utstrekning

[…]

c) bruken av varemerket kan forbys i henhold til en annen og eldre rettighet enn de rettighetene som er nevnt i nr. 2 og i bokstav b) i dette nummeret, og særlig

[…]

iii) en opphavsrett,

9 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/116/EF av 12. desember 2006 om vernetiden for opphavsrett og visse beslektede rettigheter (EUT 2006 L 372, s. 12, og EØS-tillegg 2010 nr. 38, s. 150) («opphavsrettsdirektivet») er innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 56/2007 av 8. juni 2007 (EUT 2007 L 266, s. 17, og EØS-tillegg 2007 nr. 48, s. 13), og er omhandlet i EØS-avtalens vedlegg XVII (Opphavsrett) nr. 9f. Beslutningen trådte i kraft 9. juni 2007, og EFTA-statenes frist for å gjennomføre direktivet utløp samme dato.

10 BetraktningPage
61
11 i fortalen til opphavsrettsdirektivet lyder:

Vernenivået for opphavsrett og beslektede rettigheter bør være høyt ettersom disse rettighetene er grunnleggende for intellektuell frambringelse. Vernet av disse rettighetene sikrer opprettholdelse og utvikling av skaperevnen til beste for opphavsmenn, kulturnæringen, forbrukere og samfunnet som helhet.

11 Opphavsrettsdirektivet artikkel 1 nr. 1 lyder:

1. Opphavsretten til et litterært eller kunstnerisk verk som definert i artikkel 2 i Bern-konvensjonen skal vare ut opphavsmannens liv og 70 år etter vedkommendes død, uansett fra hvilken dato verket lovlig ble gjort tilgjengelig for allmennheten.

12 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/29/EF av 22. mai 2001 om harmonisering av visse sider ved opphavsrett og beslektede rettigheter i informasjonssamfunnet (EUT 2001 L 167, s. 10, og EØS-tillegg 2007 nr. 16, s. 298) («informasjonssamfunnsdirektivet») er innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 110/2004 av 9. juli 2004 (EUT 2004 L 376, s. 45, og EØS-tillegg 2004 nr. 65, s. 30), og er omhandlet i EØS-avtalens vedlegg XVII (Opphavsrett) nr. 9e. Beslutningen trådte i kraft 1. august 2005, og EFTA-statenes frist for å gjennomføre direktivet utløp samme dato.

13 Betraktning 2 i fortalen til informasjonssamfunnsdirektivet lyder:

På sitt møte på Korfu 24. og 25. juni 1994 understreket Det europeiske råd behovet for å skape en generell og fleksibel rettslig ramme på fellesskapsplan for å fremme utviklingen av informasjonssamfunnet i Europa. Dette forutsetter blant annet at det finnes et indre marked for nye varer og tjenester. Viktig fellesskapsregelverk med sikte på å innføre slikePage
62
rammeregler er allerede vedtatt eller er i ferd med å bli vedtatt. Opphavsrett og beslektede rettigheter spiller en viktig rolle i den forbindelse, ettersom de verner og fremmer utvikling og markedsføring av nye varer og tjenester samt skaping og utnytting av deres kreative innhold.

14 Betraktning 4 i fortalen til informasjonssamfunnsdirektivet lyder:

En harmonisert rettslig ramme for opphavsrett og beslektede rettigheter vil gjennom økt rettssikkerhet, samtidig som den sikrer et sterkt immaterialrettslig vern, oppmuntre til betydelig investering i kreativitet og nyskaping, herunder nettinfrastruktur, og dermed føre til vekst og økt konkurranseevne for europeisk industri, både når det gjelder levering av innhold og informasjonsteknologi og mer allment i en rekke nærings- og kultursektorer. Dette vil gjøre det mulig å sikre sysselsetting og oppmuntre til skaping av nye arbeidsplasser.

Nasjonal rett

15 Direktivet er gjennomført i norsk rett ved lov 26. mars 2010 nr. 8 om beskyttelse av varemerker (varemerkeloven) og forskrift 25. juni 2010 nr. 937 (varemerkeforskriften).

16 Varemerkeloven § 2 annet ledd lyder:

Det kan ikke oppnås varemerkerett til tegn som utelukkende består av en form som følger av varens art, er nødvendig for å oppnå et teknisk resultat eller tilfører varen en betydelig verdi.

17 Varemerkeloven § 14 første ledd annet punktum lyder:

[Et varemerke som skal registreres] må ha særpreg som kjennetegn for slike varer eller tjenester som det gjelder.

18 VaremerkelovenPage
63
§ 14 annet ledd bokstav a) lyder:

Et varemerke kan ikke registreres hvis det utelukkende, eller bare med uvesentlige endringer eller tillegg, består av tegn eller angivelser som

a) angir varens eller tjenestens art, beskaffenhet, mengde, formål, verdi eller geografiske opprinnelse, … eller andre egenskaper ved varen eller tjenesten, …

19 Varemerkeloven § 15 første ledd bokstav a) lyder:

Et varemerke kan ikke registreres hvis det:

a) strider mot lov, offentlig orden eller moral,

II Faktum og saksgang

20 I forbindelse med at vernetiden for opphavsretten til enkelte norske kunstneres åndsverk har løpt ut eller er i ferd med å løpe ut, har Oslo kommune, som forvalter en rekke slike rettigheter, søkt om varemerkebeskyttelse for et antall kunstverk som etter åndsverkloven nå faller i det fri. Oslo kommune har søkt om varemerkebeskyttelse for en rekke kunstverk av Gustav Vigeland, en av Norges mest fremragende skulptører. Følgende kunstverk er nevnt som eksempler i søknaden:

21 Sinnataggen av Gustav Vigeland:

The Angry Boy (Sinnataggen) by Gustav Vigeland

22 PortPage
64
i smijern av Gustav Vigeland:

Cast iron gate by Gustav Vigeland

23 Del av port i smijern av Gustav Vigeland:

Section of cast iron gate by Gustav Vigeland

24 Statuen Egil Skallagrimsson av Gustav Vigeland:

The statute Egil Skallagrimsson by Gustav Vigeland

25 MonolittenPage
65
av Gustav Vigeland:

The Monolith (Monolitten) by Gustav Vigeland

26 En skulptur av Gustav Vigeland:

A sculpture by Gustav Vigeland

Tvisten for Klagenemnda

27 I den foreliggende sak skal Klagenemnda behandle klagene fremsatt av Oslo kommune over Patentstyrets nektelse av å registrere visse varemerker. Nektelsene var begrunnet i henholdsvis varemerkeloven § 14 første ledd om manglende særpreg, varemerkeloven § 14 annet leddPage
66
bokstav a) om beskrivende merker og varemerkeloven § 2 annet ledd tredje alternativ om varemerker som består av en form som tilfører varen en betydelig verdi. Disse bestemmelser gjennomfører varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav b), c) og e). Registrering ble godtatt for enkelte vare- eller tjenesteslag for noen av merkene.

28 Klagenemnda er av den oppfatning at det i tillegg til grunnene Patentstyret har vurdert, også kan finnes andre grunner til å nekte å registrere varemerkene. Særlig anser Klagenemnda at regelen i varemerkeloven § 15 første ledd bokstav a), som gjennomfører varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f), kan få anvendelse.

29 Klagenemnda stiller spørsmål ved om avgjørelsen fra den tyske føderale patentdomstol i Mona Lisa kan danne presedens for rettstilstanden i Europa (det vises til den tyske føderale patentdomstols (Bundespatentgericht) avgjørelse 25. november 1997 i sak 24 W (pat) 188/96, GRUR 1998, s. 1021). Klagenemnda bemerker at dersom kjente kunstverk bare skal kunne nektes varemerkebeskyttelse på grunnlag av manglende særpreg, vil man åpne for at særpreg kan oppnås gjennom bruk slik at verket dermed kan bli registrerbart på et senere stadium. Følgelig vil ethvert foretak i prinsippet kunne oppnå varemerkebeskyttelse for åndsverk som er falt i det fri, uavhengig av verkenes kulturelle verdi.

30 Klagenemnda viser også til generaladvokat Ruiz-Járabo Colomers uttalelse i Shield Mark, der han fant det «more difficult to accept … that a creation of the mind which forms part of the universal cultural heritage, should be appropriated indefinitely by a person to be used on the market in order to distinguish the goods he produces or the services he provides with an exclusivity which not even its author’s estatePage
67
enjoys» (C-283/01, EU:C:2003:197, avsnitt 52). Klagenemnda stiller spørsmål ved om dette synspunkt kan få betydning for anvendelsen av varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f).

31 Klagenemnda forela følgende spørsmål for EFTA-domstolen:

1. Kan varemerkeregistrering av åndsverk, for hvilke vernetiden er utløpt, under nærmere omstendigheter, komme i konflikt med forbudet i varemerkedirektivet art. 3(1)(f) mot registering av varemerker som strider mot «public policy or … accepted principles of morality»?

2. Hvis ja på spørsmål 1, vil det ha betydning for vurderingen at åndsverket er velkjent og har stor kulturell verdi?

3. Hvis ja på spørsmål 1, kan andre momenter eller kriterier enn de som er nevnt i spørsmål 2 ha betydning i vurderingen, og i så fall hvilke?

4. Kan direktiv 2008/95/EF 3(1)(e) tredje alternativ anvendes på todimensjonale avbildninger av skulpturer?

5. Kan direktiv 2008/95/EF art. 3(1)(c) anvendes som hjemmelsgrunnlag for å nekte varemerker som to- eller tredimensjonalt gjengir varens form eller utseende?

6. Hvis ja på spørsmål 5, skal Rådsdirektiv 2008/95/EF artikkel 3 (1) (b) og (c) forstås slik at den nasjonale registreringsmyndighet må anvende vurderingstemaet om den aktuelle utformingen avviker betydelig fra normen eller bransjesedvanen når den vurderer varemerker som to- eller tredimensjonalt gjengir varens form eller utseende, eller kan en nektelse begrunnes med at et slikt merke er beskrivende for varens form eller utseende?

32 DetPage
68
vises til rettsmøterapporten for en mer utførlig redegjørelse for den rettslige ramme, de faktiske forhold, saksgangen og de skriftlige innlegg til EFTAdomstolen, som i det følgende bare vil bli nevnt eller drøftet så langt dette er nødvendig for EFTA-domstolens begrunnelse.

III Spørsmålet om anmodningen kan behandles

Innlegg inngitt til EFTA-domstolen

33 Den norske regjering har gjort gjeldende at saken må avvises siden det anmodende organ ikke er en domstol etter ODA artikkel 34. ESA har derimot gjort gjeldende at saken kan tas under behandling. Oslo kommune deler denne oppfatning.

34 Den norske regjering anfører at det anmodende organ ikke oppfyller kriteriet om uavhengighet etter ODA artikkel 34. Dersom den foreliggende sak ble tatt under behandling, ville dette være i strid med prinsippet om ensartethet, siden Den europeiske unions domstol («EU-domstolen») avviste en anmodning fra en lignende klageinstans i TDC (C-222/13, EU:C:2014:2265). Den samme begrunnelse ble benyttet mer nylig, i MT Højgaard og Züblin (C-396/14, EU:C:2016:347). Videre er det ikke nødvendig å behandle anmodningen, for det er uansett sannsynlig at saken vil bli fremmet for en ordinær norsk domstol, som så vil kunne fremsette en anmodning til EFTA-domstolen. Endelig anfører den norske regjering at de ulike administrative klageinstanser i Norge generelt mangler den nødvendige kompetanse, kunnskap og erfaring som er nødvendig for å kunne formulere en konsis anmodning, siden de ikke mottar samme opplæring som domstolene i denne sammenheng.

RettensPage
69
bemerkninger

35 EFTA-domstolen peker på at den gjentatte ganger har tatt stilling til spørsmålet om saker den har fått seg forelagt av offentlige organer, kan tas under behandling. Nærmere bestemt har EFTA-domstolen lagt til grunn at følgende instanser er en domstol etter ODA artikkel 34: den finske tolletats klageinstans (Tullilautakunta) (sak E-1/94 Restamark, Sml. 1994–1995 s. 15); det norske Markedsrådet (forente saker E-8/94 og E-9/94 Mattel og Lego, Sml. 1994–1995 s. 113, og sak E-4/04 Pedicel, Sml. 2005 s. 1); den norske Statens helsepersonellnemnd (sak E-1/11 Dr. A, Sml. 2011 s. 484); det liechtensteinske finanstilsyns klageinstans (Beschwerdekommission der Finanzmarktaufsicht) (sak E-4/09 Inconsult, Sml. 2009–2010 s. 86, og forente saker E-26/15 og E-27/15 Straffesak mot B og B mot Finanzmarktaufsicht, dom 3. august 2016, ennå ikke i Sml.); og den norske Skatteklagenemnda ved Sentralskattekontoret for storbedrifter (forente saker E-3/13 og E-20/13 Olsen m.fl., Sml. 2014 s. 400). I alle disse saker, bortsett fra Markedsrådet og Beschwerdekommission der Finanzmarktaufsicht, anførte den norske regjering at de aktuelle organer ikke var en domstol etter ODA artikkel 34, og at EFTA-domstolen følgelig burde avvise anmodningene.

36 Begrepet domstol i ODA artikkel 34 må fortolkes på selvstendig grunnlag. Hvordan organet er definert etter nasjonal lovgivning, kan ikke være avgjørende (se Restamark, som omtalt over, avsnitt 24). ODA artikkel 34 har til formål å etablere samarbeid mellom EFTA-domstolen og de nasjonale domstoler. Prosedyren er særlig et virkemiddel for å sikre ensartet tolkning av EØS-retten. Den er etablert for å gi domstolene i EFTA-statene bistand i saker der de må anvendePage
70
bestemmelser i EØS-retten. EFTA-domstolen har gjentatte ganger lagt til grunn at formålet med ODA artikkel 34 ikke krever en streng tolkning av begrepet domstol (se for eksempel Dr. A, som omtalt over, avsnitt 34, og Olsen m.fl., som omtalt over, avsnitt 59 og rettspraksis som det vises til der).

37 Prinsippet om ensartethet har til formål å sikre like konkurransevilkår og at de samme regler blir fulgt i hele EØS. Dette er viktig når EØS-regler i det alt vesentlige er identiske med EU-regler. EFTA-domstolen har på prinsipielt grunnlag også anerkjent begrepet prosessuell homogenitet (se sak E14/11 DB Schenker mot ESA, Sml. 2012 s. 1178, avsnitt 77 og rettspraksis som det vises til der). Begrunnelsen for EU-domstolens tolkning av begrepet domstol, er relevant, selv om ODA artikkel 3 ikke krever at EFTA-domstolen følger denne begrunnelse ved tolkningen av ODAs hoveddel (se Restamark, som omtalt over, avsnitt 24).

38 EFTA-domstolen tar hensyn til en rekke faktorer når den vurderer om et organ er å anse som en domstol etter ODA artikkel 34. Slike elementer er også å finne i EU-domstolens rettspraksis, i saker der EU-domstolen vurderer om en anmodning om prejudisiell avgjørelse etter TEUV artikkel 267 kan antas til behandling (jf. for eksempel TDC, som omtalt over, avsnitt 27). Disse inkluderer særlig om det anmodende organ er opprettet ved lov, har permanent eksistens, har bindende avgjørelsesmyndighet, anvender rettsregler og er uavhengig, samt eventuelt om saksbehandlingen er en partsprosess og tilsvarer rettergangen i en domstol (se blant annet Fred. Olsen m.fl., som omtalt over, avsnitt 60 og rettspraksis som det vises til der).

39 ElementerPage
71
som fraværet av regler for oppsigelse av medlemmer tilsvarende dem som gjelder for dommere, som den norske regjering har støttet seg på, er således bare én del av den samlede vurdering av faktorene som karakteriserer det anmodende organs uavhengighet. Reglene som gjelder det anmodende organ, må vurderes under ett for å bringe på det rene om organet oppfyller de nødvendige forutsetninger for å anses som uavhengig.

40 I den foreliggende sak oppfyller Klagenemnda i tilstrekkelig grad de kriterier som følger av EFTA-domstolens rettspraksis. Den er opprettet ved lov, er permanent, har bindende avgjørelsesmyndighet og anvender rettsregler. Med hensyn til spørsmålet om Klagenemndas uavhengighet nevner EFTA-domstolen at lederen og nestlederen oppfyller kravene til dommere og har faste stillinger. Forvaltningslovens og arbeidsmiljølovens generelle regler gir alle medlemmene vern mot ulovlig oppsigelse. Endelig kan Klagenemnda ikke instrueres i forbindelse med behandlingen av klager. Den er derfor uavhengig.

41 Argumentet om at den foreliggende sak sannsynligvis vil bli fremmet for en ordinær norsk domstol, som da uansett vil kunne fremsette en anmodning til EFTA-domstolen, kan ikke i seg selv være avgjørende ved vurderingen av om anmodningen kan tas under behandling. Videre ser det ut til at saken ikke ville gå videre dersom Klagenemnda tar klagen til følge eller Oslo kommune velger å ikke forfølge saken videre. I alle tilfelle er en avgjørelse om at saken kan tas under behandling, ikke til hinder for at en nasjonal domstol kan anmode om svar på ytterligere spørsmål etter fremgangsmåten fastsatt i ODA artikkel 34 på et senere tidspunkt, skulle behovet oppstå.

42 Når det gjelder påstanden om at offentlige organer som Klagenemnda ikke har den kunnskap som er nødvendig for å kunne formulere en konsis anmodning, nevner EFTA-domstolen at dette ikke er vesentlig for vurderingen av om det anmodende organ er en domstolPage
72
etter ODA artikkel 34. EFTA-domstolen har ikke selv erfart at hindringer av denne art har skapt problemer. Det faktum at det finnes forskjellige klagenemnder i norsk forvaltningsrett, tyder videre bare på at hver av disse må vurderes enkeltvis, noe som er i samsvar med EFTA-domstolens etablerte tilnærmingsmåte.

43 EFTA-domstolen legger derfor til grunn at Klagenemnda utgjør en domstol etter ODA artikkel 34. Anmodningen kan følgelig tas under behandling.

IV EFTA-domstolens svar

Innledende bemerkninger

44 Nektelsesgrunnene som er nevnt i varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav b) til f), er i hovedsak identiske med grunnene nevnt i rådsforordning (EF) nr. 40/94 av 20. desember 1993 om EF-varemerker (EFT 1994 L 11, s. 1) («den gamle varemerkeforordning»). Sistnevnte ble erstattet av rådsforordning (EF) nr. 207/2009 av 26. februar 2009 om EF-varemerker (EUT 2009 L 78, s. 1). Ved tolkning av varemerkedirektivet i den foreliggende sak må det følgelig tas behørig hensyn til prinsippene som følger av EU-domstolens og Underrettens rettspraksis knyttet til disse forordninger, i tillegg til relevante avgjørelser som gjelder varemerkedirektivet som sådan.

45 De forskjellige nektelsesgrunner som er angitt i varemerkedirektivet artikkel 3, må tolkes i lys av de allmenne hensyn som hver av dem er basert på (jf. dommen i Philips, C-299/99, EU:C:2002:377, avsnitt 77 og rettspraksis som det vises til der).

SpørsmålPage
73
1 til 3

46 I sitt første spørsmål spør Klagenemnda om varemerkeregistrering av åndsverk, for hvilke vernetiden er utløpt, under visse omstendigheter kan komme i konflikt med forbudet i varemerkedirektivet art. 3 nr. 1 bokstav f) mot registrering av varemerker som strider mot «public policy or … accepted principles of morality». Dersom det første spørsmål besvares bekreftende, søker Klagenemnda å bringe på det rene, ved sitt annet og tredje spørsmål, hvilke kriterier og omstendigheter som kan være relevante for å nekte registrering av et varemerke i et slikt tilfelle. Klagenemnda spør særlig om det har betydning for denne vurdering at åndsverket er velkjent og har stor kulturell verdi. Det er hensiktsmessig å se disse tre spørsmål samlet.

Innlegg inngitt til EFTA-domstolen

47 Med hensyn til det første spørsmål anser Oslo kommune at kunstverk i prinsippet kan registreres som varemerker. Den foreliggende sak gjelder former som er unike og godt egnet til å skille varer og tjenester fra hverandre, og samtlige former har vært eksklusivt tilknyttet Oslo kommune. Mange av disse former er velkjente og verdifulle, noe som særlig skyldes arbeidet og investeringene Oslo kommune har gjort. Den foreliggende sak gjelder videre ikke et varemerke som påstås å «stride mot den offentlige orden» i seg selv. Det er bare registreringen av varemerket, som fører til at det ikke lenger vil være i det fri, som påstås å stride mot «den offentlige orden». Det som må vurderes, er imidlertid tegnet i seg selv. Vernet som gis etter varemerkereglene, bør derfor være basert på om formen erPage
74
egnet til å skjelne ulike foretaks varer og tjenester fra hverandre, uten hensyn til om disse former også er kunstverk og uten hensyn til et eventuelt bortfall av opphavsrettsbeskyttelse.

48 Med hensyn til det andre spørsmål anfører Oslo kommune at en tolkning av varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f) som tar hensyn til om kunstverket er velkjent og har stor kulturell verdi, må avvises. En slik tolkning ville medføre problemer knyttet til vurderingen av verkets anseelse.

49 Når det gjelder det tredje spørsmål, gjør Oslo kommune gjeldende at det i vurderingen etter varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f) også bør tas hensyn til de underliggende årsaker til det aktuelle kunstverks kulturelle og kommersielle verdi. Videre bør denne vurdering også ta hensyn til om den aktuelle form utelukkende er kjent som et kunstverk, eller om den blir betraktet som en identitetsbærer for et foretak.

50 Når det gjelder det første spørsmål, gjør den norske regjering gjeldende at et tegn som består av et kunstverk, ikke er ekskludert som sådan fra registrering, og at dobbelt vern etter opphavsrettslovgivningen og varemerkelovgivningen heller ikke er forbudt. Et tegn må imidlertid oppfylle kravene i varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1, og særlig kravet om særpreg. I praksis kan det være vanskeligere å godtgjøre at det for visse kategorier merker foreligger særpreg. Dette gjelder for kjente kunstverk siden forbrukerne gjerne vil oppfatte merket som kunstverket, ikke som en angivelse av kommersiell opprinnelse. Videre kan nektelsesgrunnen i artikkel 3 nr. 1 bokstav e) iii) for varemerker som består av en form, som ikke kan settes til side ved at merket oppnår særpreg, være særlig relevant for merker som består av kunstverk. Når det gjelder artikkel 3 nr. 1 bokstav f), anfører den norske regjering at formålet med bestemmelsen er å forhindre registrering av varemerker som ville være i strid med samfunnets grunnleggende prinsipper og verdier eller som ville anses av det relevante publikum for å bryte med samfunnetsPage
75
grunnleggende moralske normer. Terskelen for å nekte registrering på grunnlag av artikkel 3 nr. 1 bokstav f) er generelt høy. Det faktum alene at et varemerke består av et kunstverk som ikke lenger er opphavsrettslig beskyttet, er ikke tilstrekkelig til at artikkel 3 nr. 1 bokstav f) kan påberopes.

51 Med hensyn til det andre spørsmål anfører den norske regjering at jo mer kjent og kulturelt viktig et kunstverk er, desto høyere er sannsynligheten for at publikum vil bli støtt av en varemerkeregistrering som representerer utilbørlig utnyttelse av verket. Dette kan være relevant for vurderingen.

52 Når det gjelder det tredje spørsmål, anfører den norske regjering at ingen andre faktorer som kan ha relevans for vurderingen, annet enn verkets renommé og kulturelle betydning, er nevnt i anmodningen. Videre vil det ikke være mulig å gi en uttømmende oversikt over andre faktorer som kan ha relevans i en individuell sak, siden hver sak må vurderes på selvstendig grunnlag.

53 Med hensyn til det første spørsmål anfører ESA at det faktum at vernetiden er utløpt, ikke i seg selv kan føre til den konklusjon at registrering av det aktuelle verk er utelukket. Det er imidlertid ikke alle tidligere opphavsrettsbeskyttede verk som kan registreres som varemerker umiddelbart etter vernetidens utløp. Verket må oppfylle kriteriene fastsatt i varemerkedirektivet artikkel 3, og særlig kriteriet om særpreg. Dessuten kan artikkel 3 nr. 1 bokstav e) iii) få anvendelse på berømte skulpturverk, siden den betydelige verdi disse har, nødvendigvis ligger i selve formen. I den foreliggende sak kan det være særlig vanskelig å fastslå særpreg og en angivelse av kommersiell opprinnelse for enkelte av verkene.

54 IPage
76
sin analyse av det tredje spørsmål vurderer ESA hvilket vurderingstema som bør få anvendelse i forbindelse med nektelse av registrering etter direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f). ESA anfører i denne sammenheng at for å være i strid med denne bestemmelse, må et varemerke enten være i strid med offentlig orden eller virke klart støtende på en fornuftig forbruker med gjennomsnittlig følsomhet.

55 Når det gjelder det andre spørsmål, gjør ESA gjeldende at anmodningen ikke peker på noen hensyn knyttet til offentlig orden som tilsier at registreringen av et velkjent verk av stor kulturell verdi bør utelukkes. En slik konklusjon synes heller ikke å være underbygget av noen bestemmelse i EØS-retten. Et ønske om å sikre best mulig offentlig tilgang til et slikt verk kan utgjøre et hensyn knyttet til offentlig orden som kan begrunne nektelse av registrering dersom EFTA-domstolen skulle velge å tolke begrepet «offentlig orden» bredt i en kontekst som spesifikt gjelder varemerker. Dette ville måtte begrenses til en vurdering av verkets kulturelle verdi som foretas i hvert enkelt tilfelle. Når det gjelder «egnet til å vekke forargelse», er det tvilsomt om registreringen av et verk av stor kulturell verdi ville være egnet til å støte en fornuftig forbruker med gjennomsnittlig følsomhet.

56 Ifølge Kommisjonen må hvert av begrepene «i strid med den offentlige orden» og «egnet til å vekke forargelse» i direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f) vurderes på selvstendig grunnlag. Registrering av et varemerke kan anses å være «i strid med den offentlige orden» uten at varemerket som sådan er egnet til å vekke forargelse. En slik tolkning gjør det mulig å ta hensyn til en grunn basert på en intensjon om å tillate fri bruk av en gitt gjenstand, og ikke å innrømme en eksklusiv eiendomsrett, eller en kulturell grunn som er spesifikk for den berørte medlemsstat.

57 EtterPage
77
Kommisjonens oppfatning kan det faktum alene at et varemerke består av eller inkluderer et kunstverk som er opphavsrettsbeskyttet, ikke i seg selv begrunne nektelse. Virkningen av å innvilge en varemerkerett ville imidlertid under visse omstendigheter være å gi evigvarende eksklusive rettigheter til kunstverket, som normalt skulle vært i det fri og kunne brukes fritt av enhver person, herunder enhver markedsdeltaker. Det å tilegne seg et kunstverk for et ubegrenset tidsrom gjennom registrering av et varemerke strider mot selve formålet med og logikken bak de fastsatte tidsbegrensninger for opphavsrett. Det ville dessuten gi varemerkeeieren mer omfattende rettigheter enn dem opphavsmannens arvinger nyter. Etter utløpet av verkets vernetid bør kunstverket derfor kunne brukes fritt av enhver person.

58 Kommisjonen anfører videre at jo mer velkjent kunstverket er, desto mer sannsynlig er det at forfatteren eller kunstneren vil være kjent for allmennheten. Muligheten for at registreringen av et varemerke også kan bli oppfattet som vanhelligelse av et verk, kan i dette tilfelle ikke utelukkes. Den kulturelle verdi et velkjent kunstverk har, kan derfor også tas i betraktning.

59 Med hensyn til de tre første spørsmål anfører den tsjekkiske regjering at hensynet til offentlig orden bare kan påberopes når det foreligger en reell og tilstrekkelig alvorlig trussel mot en grunnleggende samfunnsinteresse, og videre at dette hensyn ikke bare må tjene rent økonomiske mål. Når det gjelder et berømt kunstverk som er en del av den allmenne kulturarv, står en grunnleggende samfunnsinteresse på spill, nærmere bestemt allmennhetens tilgang til disse enestående åndsverk. Denne interesse kan ikke ivaretas dersom en enkeltperson kan oppnå en eksklusiv rettighet med utspring i det registrerte merke.

60 DenPage
78
tyske regjering gjør gjeldende at avgjørelsen av om et varemerke bør nektes registrering på grunnlag av varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f), alltid må treffes med henvisning til varene eller tjenestene søknaden om varemerkeregistrering gjelder, samtidig som det allmenne hensyn denne bestemmelse er basert på, også tas i betraktning. Eksistensen av opphavsrett eller utløpt opphavsrett er ikke relevant for vurderingen etter artikkel 3 nr. 1 bokstav f). Og selv om et varemerke er i strid med en lovbestemmelse, vil dette bare være i strid med den offentlige orden dersom den aktuelle bestemmelse faktisk tjener til å beskytte den offentlige orden. Opphavsrett har ingen relevans for vurderingen av om et varemerke er «egnet til å vekke forargelse». Varemerkeregistrering av et verk som tidligere har vært opphavsrettsbeskyttet, kan følgelig ikke anses å være i strid med den offentlige orden eller egnet til å vekke forargelse etter artikkel 3 nr. 1 bokstav f).

61 Det forente kongerikes regjering gjør gjeldende at varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f) ikke kan påberopes for å hindre registrering av det omsøkte varemerke dersom det ikke er noe støtende eller umoralsk ved selve merket i den form det søkes registrert. Begrepet offentlig orden bør anvendes restriktivt. Det finnes tre situasjoner som kan utløse anvendelse av artikkel 3 nr. 1 bokstav f): Den første er varemerker med kriminelle konnotasjoner, den andre varemerker med støtende religiøse konnotasjoner, og den tredje varemerker som anses å være for eksplisitte eller tabu. Videre er det ikke nødvendig å utvide virkeområdet for artikkel 3 nr. 1 bokstav f) for å hindre monopolisering av berømte kunstverk. Berømte kulturelle verk vil med sannsynlighet ikke oppfylle kravet om særpreg i artikkel 3 nr. 1 bokstav b). Registrering kan også nektes med grunnlag i bestemmelsen om «ond tro» i artikkel 3 nr. 2 bokstav d) dersom registrering søkes utelukkende med sikte på å oppnå et monopol.

RettensPage
79
bemerkninger

62 Vernet av opphavsrett og vernet av varemerker forfølger ulike mål, kommer til anvendelse på forskjellige rettslige vilkår og får forskjellige rettslige konsekvenser. Særlig oppstiller ikke varemerkedirektivet artikkel 2 noe skille med hensyn til rettslig status til det tegn et varemerke kan bestå av. I prinsippet er dermed ingenting til hinder for at et tegn kan gis vern etter både opphavsrettslovgivningen og varemerkelovgivningen.

63 Regelverket som gir vern for opphavsrett, tjener, som det fremgår av betraktning 2 i fortalen til informasjonssamfunnsdirektivet, til å fremme utvikling og markedsføring av nye varer og tjenester samt skaping og utnytting av deres kreative innhold. Etter betraktning 4 i fortalen til samme direktiv vil et sterkt immaterialrettslig vern oppmuntre til betydelig investering i kreativitet og nyskaping. Ifølge betraktning 11 i fortalen til opphavsrettsdirektivet sikrer vernet av opphavsrett opprettholdelse og utvikling av skaperevnen til beste for opphavsmenn, kulturnæringen, forbrukere og samfunnet som helhet.

64 Vern av opphavsrett gir med andre ord et insentiv til å bidra til å berike økonomien og samfunnet som helhet. Videre er prinsippet om begrenset vernetid for opphavsrett internasjonalt anerkjent av et flertall av land som har undertegnet Bernkonvensjonen av 1886.

65 Utløpet av vernetiden tjener også prinsippene om rettssikkerhet og vern av berettigede forventninger ved at det tillater at hvem som helst etter utløpet av en forhåndsbestemt periode kan bruke andres ideer og kreative innhold uten restriksjoner. Hensynet til allmennhetens tilgang tjener også til en viss grad til å ivareta de allmenne hensyn å beskytte åndsverk mot kommersiell grådighet (jf.Page
80
uttalelse fra generaladvokat Ruiz-Járabo Colomer i Picasso, C-361/04 P, EU:C:2005:531, avsnitt 69) og å sikre kunsten frihet.

66 Allmennhetens tilgang innebærer fravær av individuelt vern av eller eksklusive rettigheter til et verk. I prinsippet faller kreativt innhold i det fri så snart det blir kommunisert. Det faktum at verk er i det fri, er med andre ord ikke en konsekvens av bortfallet av opphavsrettsvern. Vern er snarere unntaket fra regelen om at kreativt innhold faller i det fri så snart det blir kommunisert.

67 EFTA-domstolen nevner at et varemerkes vesentlige funksjon er å garantere identiteten til det merkede produkts opprinnelse for å gjøre forbrukeren i stand til, uten forvekslingsfare, å skille produktet eller tjenesten fra andre som har en annen opprinnelse (se sak E-3/02 Paranova, Sml. 2003 s. 101 (avsnitt 36)). Varemerkebeskyttelse sikrer dermed åpenhet i markedet og spiller en vesentlig rolle i et system med reell konkurranse.

68 For å nå disse mål er det avgjørende at vernetiden for varemerker i prinsippet er ubegrenset, under forutsetning av at merket fornyes hvert tiende år. En tidsbegrensning ville gjøre det umulig for en forbruker å støtte seg på et varemerke som en indikasjon på opprinnelse, siden konkurrenter enkelt kunne utnytte det ry som er etablert for merket gjennom den midlertidige eksklusive forbindelse et foretak har til sitt merke.

69 På grunn av den potensielt evigvarende eksklusivitet eieren av et varemerke innrømmes, finnes det imidlertid flere vilkår som må være oppfylt for at varemerket skal kunne registreres. Varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 fastsetter åtte absolutte grunner til å nekte registrering eller erklære en registrering som ugyldig. I den foreliggende sak har Patentstyret nektet registrering av flere av merkene med den begrunnelse at de mangler særpreg (bokstav b)), er beskrivendePage
81
for varen eller tjenesten (bokstav c)) og består utelukkende av formen som tilfører varene en betydelig verdi (bokstav e) iii)). Registrering ble godtatt for enkelte vare- eller tjenesteslag for noen av merkene. Klagenemnda spør om registrering av de aktuelle merker også kan nektes med den begrunnelse at de strider mot offentlig orden eller er egnet til å vekke forargelse (bokstav f)), og viser til det faktum at merkene inkorporerer kjente kunstverk som vernetiden har utløpt for.

70 Beskyttelsen et varemerke gir, innebærer at eieren får en eksklusiv rett til å utnytte det kommersielt, og gir ham under visse omstendigheter rett til å hindre andre i å bruke merket. Et varemerke som er basert utelukkende på et opphavsrettsbeskyttet verk, medfører en viss risiko for at tegnet kan bli monopolisert for et bestemt formål, siden det gir eieren en eksklusiv og tidsubegrenset utnyttelsesrett som selv ikke verkets opphavsperson eller dennes arvinger hadde (jf. generaladvokat Ruiz-Járabo Colomers uttalelse i Shield Mark, som omtalt over, avsnitt 52).

71 I tillegg til de som er nevnt over i avsnitt 67, har varemerker også andre funksjoner, særlig å garantere kvaliteten på de aktuelle varer eller tjenester, og slike knyttet til kommunikasjon, beskyttelse av investeringer og reklame. Eieren av et merke har til og med under visse omstendigheter rett til å forby ikke bare bruk som kan svekke merkets opprinnelsesfunksjon, men også bruk som kan påvirke en av merkets øvrige funksjoner (jf. dommen i Google France, C-236/08 til C-238/08, EU:C:2010:159, avsnitt 77 og 79; jf. også dommene i L’Oréal m.fl., C-487/07, EU:C:2009:378, og Arsenal, C-206/01, EU:C:2002:651).

72 Hensynet til å sikre allmennhetens tilgang taler imidlertid for at det ikke bør gis individuelt vern for eller eksklusive rettigheter til kunstverket som merket er basert på.

73 VaremerkedirektivetPage
82
artikkel 3 nr. 1 bokstav b) til e) anerkjenner et visst behov for å holde et varemerke tilgjengelig for allmenn bruk (jf. generaladvokat Ruiz-Járabo Colomers uttalelse i Adidas, C-102/07, EU:C:2008:14, avsnitt 33 flg.).

74 Hva angår varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav b) og c) om tegnets beskrivende natur og mangel på særpreg, nevner EFTA-domstolen imidlertid at disse innledende hindringer for registrering kan overvinnes på et senere tidspunkt. Varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 3 fastsetter nemlig at et tegn kan oppnå det særpreg det opprinnelig manglet, gjennom bruk. Disse bestemmelser gir derfor bare grunnlag for å holde verk i det fri i et begrenset tidsrom.

75 Muligheten varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 3 gir for å oppnå særpreg gjennom bruk, kan oppmuntre foretak som tilstreber å overføre tidligere opphavsrettsbeskyttede verks appellerende virkning til sine varer eller tjenester, til å prøve å tilegne seg verket gjennom målrettede markedsføringskampanjer. For å oppnå særpreg må det skapes en sterk tilknytning mellom verket og varene eller tjenestene, slik at en alminnelig opplyst, rimelig oppmerksom og velunderrettet forbruker vil gjenkjenne verket ikke som et uttrykk for opphavspersonens kreativitet eller som noe som tilhører allmennheten, men bare som en angivelse av kommersiell opprinnelse (jf. generaladvokat Ruiz-Járabo Colomers uttalelse i Picasso, som omtalt over, avsnitt 69).

76 Videre må uttrykkene særpreg og beskrivende natur, som ligger til grunn for varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav b) og c), vurderes med henvisning til varene og tjenestene søknaden om varemerkeregistrering gjelder (jf. dommene i Audi mot OHIM, C398/08 P, EU:C:2010:29, avsnitt 34, og Trautwein mot OHIM (avbildning av en hest), T-386/08, EU:T:2010:296, avsnitt 28 og rettspraksisPage
83
som det vises til der). Følgelig kan registrering av et tegn nektes for én kategori varer eller tjenester, samtidig som det godtas for en annen kategori.

77 Når det gjelder varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav d), nevner EFTA-domstolen at denne bestemmelse til en viss grad overlapper artikkel 3 nr. 1 bokstav c) (jf. dommen i Merz og Krell (Bravo), C-517/99, EU:C:2001:510, avsnitt 35). For at førstnevnte bestemmelse skal få anvendelse, må det være godtgjort at det aktuelle uttrykk er mye brukt i forretningskommunikasjon, og særlig i reklame (jf. dommen i OHIM mot Erpo Möbelwerk (Das Prinzip der Bequemlichkeit), C-64/02 P, EU:C:2004:645, avsnitt 38). Det kan råde tvil om en søknad om varemerkeregistrering for de aktuelle kunstverk ville kvalifisere for vurdering etter denne bestemmelse. Men selv om søknaden skulle falle inn under bestemmelsens virkeområde, kan et tegn som opprinnelig ble nektet registrering etter denne bestemmelse, også kunne oppnå særpreg etter artikkel 3 nr. 3.

78 Varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav b) til d) sikrer følgelig ikke at et bestemt tegn generelt holdes tilgjengelig for allmenn bruk. Disse bestemmelser garanterer dermed ikke at verket forblir i det fri.

79 Hva varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav e) angår, er det klart at denne nektelsesgrunn ikke kan settes til side ved at det oppnås særpreg (jf. dommen i Philips, som omtalt over, avsnitt 57). Videre er artikkel 3 nr. 1 bokstav e) basert på det allmenne hensyn å forhindre at den eksklusive og permanente rettighet et varemerke gir, kan tjene til å forlenge levetiden for andre rettigheter som lovgiver har søkt å begrense levetiden for (jf. dommen i Bang & Olufsen mot OHIM (avbildning av en høyttaler), T-508/08, EU:T:2011:575, avsnitt 65).

80 NektelsesgrunnenePage
84
fastsatt i varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav e) i) til iii) har til formål å hindre at varemerkebeskyttelsen gir eieren et monopol på produktegenskaper som det er sannsynlig at en bruker vil søke i produktene til konkurrenter (jf. dommen i Philips, som omtalt over (avsnitt 78)). Den overveiende hensikt er dermed å beskytte konkurransen (jf. generaladvokat Mengozzis uttalelse i Lego Juris mot OHIM, C48/09 P, EU:C:2010:41, avsnitt 74).

81 En vurdering av om et tegn består utelukkende av formene som er oppført i varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav e) i) til iii), foretas ut fra de vareslag det søkes registrering for. Følgelig vil artikkel 3 nr. 1 bokstav e) for eksempel hindre at et foretak får monopol på gjengivelser av kunstverkene. Men dersom tegnet søkes registrert i forbindelse med et vareslag som ikke er relatert til tegnets opprinnelige kontekst, er det mulig at artikkel 3 nr. 1 bokstav e) ikke får anvendelse. Videre gjelder artikkel 3 nr. 1 bokstav e), ifølge sin ordlyd, ikke for tegn som søkes registrert i forbindelse med tjenester. Denne bestemmelse sikrer altså ikke at verk generelt blir holdt i det fri.

82 Til sammenligning er nektelse av varemerkeregistrering med grunnlag i varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f) ikke avhengig av vare- eller tjenesteslag som tegnet skal brukes for (jf., ved analogi, dommen i PAKI Logistics mot OHIM, T-526/09, EU:T:2011:564, avsnitt 18), og kan ikke settes til side ved at det oppnås særpreg.

83 Det allmenne hensyn som ligger bak den absolutte grunn til å nekte registrering fastsatt i varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f), er å sikre at det ikke registreres tegn som er i strid med offentlig orden eller egnet til å vekke forargelse.

84 DetPage
85
fremgår klart av ordlyden i varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f) at denne bestemmelse dekker to alternativer, som hver kan tjene som grunn for nektelse. Nærmere bestemt viser den til varemerker som er i strid med offentlig orden, og til varemerker som er egnet til å vekke forargelse.

85 EFTA-domstolen nevner at selv om disse to alternativer i visse tilfelle kan overlappe hverandre (jf. bl.a. dommen i Couture Tech mot OHIM, T232/10, EU:T:2011:498), er det mulig å vurdere hvert av dem på selvstendig grunnlag.

86 I denne sammenheng må en nektelse begrunnet i hensyn knyttet til «offentlig orden» være basert på en vurdering av objektive kriterier, mens en innsigelse mot et varemerke som er begrunnet i at det er «egnet til å vekke forargelse», innebærer en vurdering av subjektive verdier.

87 I den foreliggende sak synes spørsmålet å være om det å ta de aktuelle tegn og kunstverk ut av det fri – som ville være den nødvendige konsekvens av en registrering – kan være i strid med offentlig orden eller egnet til å vekke forargelse.

88 I denne sammenheng nevner EFTA-domstolen innledningsvis at etter varemerkedirektivet artikkel 4 nr. 4 bokstav c) iii) kan EØS-statene fastsette regler i nasjonal lovgivning for å nekte varemerkeregistrering i den utstrekning bruken av varemerket kan forbys på grunn av en opphavsrett. Det faktum at et verk tidligere har vært opphavsrettsbeskyttet, som i den foreliggende sak, kan imidlertid ikke i seg selv danne grunnlag for å nekte varemerkeregistrering.

89 I den utstrekning spørsmålet gjelder nektelse av registrering med henvisning til at tegnet er egnet til å vekke forargelse, nevner EFTA-domstolen at de subjektive verdier som er relevante ved vurdering av en slik grunn for nektelse, må fastlegges med henvisning til det relevante publikums oppfatning av tegnet (jf. dommen i Cortés del VallePage
86
López mot OHIM (¡Que buenu ye! HIJOPUTA), T-417/10, EU:T:2012:120, avsnitt 12). Oppfatningen av om et merke er egnet til å vekke forargelse, påvirkes av omstendighetene i den aktuelle EØS-stat, hvor forbrukerne som det relevante publikum utgjør, befinner seg (jf. dommen i Couture Tech mot OHIM, som omtalt over, avsnitt 33).

90 Den tilsvarende bestemmelse i den gamle varemerkeforordning artikkel 7 nr. 1 bokstav f) har fått anvendelse på tegn som i seg selv betraktes som støtende av fornuftige forbrukere med alminnelige grenser for følsomhet og toleranse (jf. for eksempel dommene i PAKI Logistics mot OHIM, som omtalt over, avsnitt 12, Cortés del Valle López mot OHIM, som omtalt over, avsnitt 21, og Efag Trade Mark Company mot OHIM, T-52/13, EU:T:2013:596, avsnitt 18).

91 Tegnene denne sak gjelder, synes ikke å være støtende for en fornuftig forbruker med alminnelige grenser for følsomhet toleranse.

92 Visse kunstverk kan imidlertid ha en særskilt status som fremtredende deler av en nasjons kulturarv, et symbol på uavhengighet eller på nasjonens grunnlag og verdier. En varemerkeregistrering kan til og med bli oppfattet som misbruk eller vanhelligelse av en kunstners verk, særlig dersom den innvilges for varer eller tjenester som strider mot kunstnerens verdier eller mot budskapet som kommuniseres gjennom det aktuelle kunstverk. Derfor kan det ikke utelukkes at varemerkeregistrering av et kunstverk kan bli oppfattet som støtende av den gjennomsnittlige forbruker i den aktuelle EØS-stat, og dermed som egnet til å vekke forargelse.

93 VurderingenPage
87
av om varemerkeregistrering av et tegn som består av et kunstverk vil være egnet til å vekke forargelse, må følgelig foretas i hvert enkelt tilfelle. Denne vurdering må ta hensyn til kunstverkets status eller hvordan det oppfattes i den relevante EØS-stat, og dersom det er relevant, hvilken type varer eller tjenester søknaden om varemerkeregistrering gjelder, slik at registrering nektes dersom verket blir misbrukt. Det kan også være nødvendig å vurdere i hvilken grad tegnet inneholder elementer som kan føre til at verket blir vanhelliget.

94 Hva angår det andre alternativ i varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f), som gjelder tegn som må nektes registrering når de er i strid med offentlig orden, viser begrepet «offentlig orden» til prinsipper og standarder som anses å være av grunnleggende betydning for staten og for samfunnet som helhet.

95 Siden omstendighetene som kan begrunne nektelse av hensyn til offentlig orden, kan variere fra én EØS-stat til en annen og kan utvikle seg med tiden, er det nødvendig å gi vedkommende nasjonale myndigheter en viss skjønnsmyndighet innenfor de grenser EØS-avtalen setter (jf. dommen i R mot Bouchereau, 30/77, EU:C:1977:172, avsnitt 34). I denne sammenheng peker EFTA-domstolen på at begrunnelser basert på hensynet til offentlig orden, herunder unntaket i varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f), ifølge fast rettspraksis bare kan påberopes når det foreligger en reell og tilstrekkelig alvorlig trussel mot en grunnleggende samfunnsinteresse (sak E-12/10 ESA mot Island, Sml. 2011 s. 117, avsnitt 56 og rettspraksis som det vises til der).

96 På bakgrunn av dette er det bare under særlige omstendigheter at varemerkeregistrering av et tegn kan nektes fordi det er i strid med offentlig orden etter varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f). Et kunstverk kan for eksempel nektes registrert i tilfelle der registreringen anses å utgjøre en reell og tilstrekkelig alvorlig trussel motPage
88
visse grunnleggende verdier, eller der behovet for å sikre allmennheten tilgang, anses å utgjøre en grunnleggende samfunnsinteresse i seg selv. Det anmodende organ må selv vurdere om disse krav er oppfylt, i lys av de relevante faktiske og rettslige omstendigheter.

97 EFTA-domstolen nevner imidlertid at for verk som primært er skapt for å tjene som tegn som skal registreres som varemerker, eksisterer det ingen trussel mot behovet for å sikre allmennheten tilgang. Det vern slike tegn gis etter opphavsrettslovgivningen, er bare av underordnet betydning. I slike tilfelle har tegnets frembringelse bare til formål å angi kommersiell opprinnelse. Det samme kan være tilfelle når rettighetene til et verk er solgt utelukkende for å tjene som varemerke. I slike tilfelle ville det være uforenlig med varemerkedirektivets formål om et tegn som er blitt frembrakt eller kjøpt utelukkende for å kvalifisere for det vern varemerkedirektivet gir, ble nektet nettopp dette vern.

98 Det samme gjelder for tegn som, selv om de er basert på et verk som er falt i det fri, inneholder ytterligere elementer som med sannsynlighet vil omdanne eller utvanne det opprinnelige verk (jf. dommen i Couture Tech mot OHIM, som omtalt over, avsnitt 65). For at disse ytterligere elementer skal være relevante, må tegnet avvike betydelig fra det opprinnelige kreative innhold, slik at en alminnelig opplyst, rimelig oppmerksom og velunderrettet forbruker ikke vil kunne forveksle tegnet med verket.

99 Videre foreligger det ingen trussel mot behovet for å sikre allmennheten tilgang dersom et tegn som består av et kunstverk kan nektes registrering av andre grunner omhandlet i varemerkedirektivet.

100 FølgeligPage
89
kan registrering av et tegn nektes på grunnlag av unntaket knyttet til offentlig orden i varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f) bare når tegnet utelukkende består av et verk som er falt i det fri, og når registreringen av dette tegn utgjør en reell og tilstrekkelig alvorlig trussel mot en grunnleggende samfunnsinteresse.

101 For fullstendighets skyld minner EFTA-domstolen endelig om at nektelse av å registrere et varemerke ikke er til hinder for at en søker kan bruke det aktuelle tegn kommersielt (jf. dommen i Efag Trade Mark Company mot OHIM, som omtalt over, avsnitt 44 og rettspraksis som det vises til der). Det finnes dessuten i prinsippet en ubegrenset mengde mulige tegn som en søker fritt kan benytte seg av (jf. generaladvokat Szpunars uttalelse i Hauck, C205/13, EU:C:2014:322, avsnitt 31).

102 I lys av det ovenstående må svaret på de tre første spørsmål bli at registrering som et varemerke av et tegn som består av verk hvis opphavsrettsbeskyttelse har utløpt, ikke i seg selv er i strid med offentlig orden eller egnet til å vekke forargelse etter varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f). Om tegn som består av kunstverk skal nektes registrert som varemerke med den begrunnelse at de er egnet til å vekke forargelse etter varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f), avhenger særlig av kunstverkets status eller hvordan det oppfattes i angjeldende EØS-stat. Risikoen for at et verk kan bli misbrukt eller vanhelliget, kan ha relevans for denne vurdering. Registrering av et tegn kan bare nektes på grunnlag av unntaket knyttet til offentlig orden i varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f) når tegnet utelukkende består av et verk som er falt i det fri, og når registreringen av dette tegn ville utgjøre en reell og tilstrekkelig alvorlig trussel mot en grunnleggende samfunnsinteresse.

SpørsmålPage
90
4

103 Ved sitt fjerde spørsmål ber det anmodende organ om veiledning for tolkningen av varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav e) iii), som fastsetter at registrering må nektes for tegn som består utelukkende av formen som tilfører varene en betydelig verdi.

Innlegg inngitt til EFTA-domstolen

104 Oslo kommune gjør gjeldende at verken ordlyden i eller historikken bak varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav e) iii) støtter en tolkning av denne bestemmelse som ikke bare dekker tredimensjonale former, men også bilder av former.

105 Den norske regjering gjør gjeldende at todimensjonale merker som utelukkende består av virkelighetstro og naturalistiske avbildninger av en form som er relevant for varenes form, bør vurderes på samme måte som tredimensjonale merker som gjengir en slik form.

106 ESA anfører at varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav e) iii) får anvendelse på todimensjonale og tredimensjonale avbildninger av varer som skulpturer, siden disse i visse tilfeller kan bestå utelukkende av formen som tilfører varene en betydelig verdi.

107 Kommisjonen gjør gjeldende at henvisningen til «form» i varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav e) iii) ikke kan tolkes slik at en todimensjonal avbildning av en gjenstand, herunder en skulptur, nødvendigvis vil falle utenfor denne bestemmelses virkeområde. «Varers form» viser til varenes ytre utseende, og ikke nødvendigvis til varenes volum. Et todimensjonalt tegn kan følgelig være en avbildning av et produkts «form». Artikkel 3 nr. 1 bokstav e) iii) må følgelig tolkes slik at den også får anvendelse på todimensjonale avbildninger av gjenstander som skulpturer.

108 DenPage
91
tsjekkiske regjering anfører at et varemerke som er en todimensjonal avbildning av en skulptur, neppe kan tjene til å identifisere varene eller tjenestene som dekkes av dette varemerke, slik kriteriet om særpreg etter varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav b) krever. Det er mer sannsynlig at den relevante gruppe av forbrukere bare ville oppfatte varemerket på produktet som en gjengivelse av det aktuelle kunstverk. Derfor er kravet om særpreg som angitt i artikkel 3 nr. 1 bokstav b) sammenholdt med artikkel 3 nr. 1 bokstav e) iii), ikke oppfylt hva skulpturer angår.

109 Det forente kongerikes regjering anfører at varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav e) får anvendelse på todimensjonale avbildninger av skulpturer, forutsatt at formen som er gjengitt i avbildningen, tilfører varene en betydelig verdi.

Rettens bemerkninger

110 Varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav e) fastsetter at registrering skal nektes for tegn som består utelukkende av formen som følger av varens art, eller formen som er nødvendig for å oppnå et teknisk resultat, eller formen som tilfører varen en betydelig verdi.

111 Varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav e) utgjør en innledende sperre som kan hindre registrering av et tegn som består utelukkende av et produkt. Resultatet er at et tegn som består utelukkende av produktets form, ikke kan registreres som et varemerke dersom ett av kriteriene oppført i artikkel 3 nr. 1 bokstav e) er oppfylt (jf. dommen i Bennetton, C-371/06, EU:C:2007:542, avsnitt 26 og rettspraksis som det vises til der).

112 Varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav e) definerer ikke tegnene som skal betraktes som former etter denne bestemmelse. Den skiller ikke mellom tredimensjonale former, todimensjonale former og todimensjonale avbildninger av tredimensjonale former (jf. dommen iPage
92
Yoshida Metal mot OHIM, T-331/10 RENV og T-416/10 RENV, EU:T:2015:302, avsnitt 36). Følgelig kan bestemmelsen også få anvendelse på todimensjonale avbildninger av tredimensjonale former.

113 Videre peker EFTA-domstolen på at en bestemt utforming kan være et vesentlig merkevarebyggende element som øker det aktuelle produkts appellerende virkning, og dermed også dets verdi (jf. dommen i Bang & Olufsen mot OHIM, som omtalt over, avsnitt 74).

114 Endelig er det viktig å huske på at i forbindelse med en søknad om registrering av et tegn som består utelukkende av varers form, må det først bringes på det rene at det ikke foreligger noen hindring etter varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav e) som kan utelukke registrering, før det eventuelt kan vurderes om det aktuelle tegn kan ha oppnådd særpreg etter artikkel 3 nr. 3 (jf. dommen i Société des Produits Nestlé (Kit Kat), C-215/14, EU:C:2015:604, avsnitt 40).

115 Som svar på det fjerde spørsmål forelagt, finner EFTA-domstolen at varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav e) iii) kan få anvendelse på todimensjonale avbildninger av tredimensjonale former, herunder skulpturer.

Spørsmål 5

116 Ved sitt femte spørsmål søker det anmodende organ avklaring med hensyn til tolkningen av varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav c), som fastsetter at registrering kan nektes når tegnet er beskrivende.

InnleggPage
93
inngitt til EFTA-domstolen

117 Oslo kommune gjør gjeldende at en nektelse av å registrere et varemerke etter varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav c) ikke kan være basert utelukkende på det faktum at det aktuelle varemerke er formet som et produkt som omfattes av klassene for hvilke søknaden er inngitt. En nektelse av å registrere varemerker som er formet som produkter som omfattes av klassene for hvilke søknaden er inngitt, kan følgelig bare baseres på artikkel 3 nr. 1 bokstav c) i tilfeller der den aktuelle form ikke avviker betydelig fra normen eller bransjesedvanen.

118 Den norske regjering anfører at det allmenne hensyn varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav b) og c) er basert på, er å utelukke tegn som ikke er egnet til å oppfylle opprinnelsesfunksjonen. Disse bestemmelser hindrer derved at tegn som er beskrivende for egenskaper ved varene eller tjenestene, og tegn som alle foretak bør gis mulighet til å bruke, blir registrert som varemerker. På samme måte som etter artikkel 3 nr. 1 bokstav b) og artikkel 3 nr. 1 bokstav e) iii) må vurderingen etter artikkel 3 nr. 1 bokstav c) være den samme uavhengig av om merket har en todimensjonal eller en tredimensjonal form.

119 ESA anfører at varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav c) får anvendelse på todimensjonale og tredimensjonale avbildninger av varer som skulpturer, siden disse i visse tilfeller simpelthen er beskrivende for varene eller tjenestene som tilbys.

120 Kommisjonen anfører at et kunstverk i prinsippet ikke formidler direkte og konkrete budskap, siden kunst etter sin art er åpen for subjektiv fortolkning. Videre har et kunstverk etter sin art ingen tilknytning til produkter eller tjenester som det kan brukes til i handel etter varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav c). Et varemerke som består av eller inkluderer en todimensjonal avbildning av en skulptur, kan være beskrivende for enhver vare eller tjenestePage
94
som har, eller som publikum ville forvente har, skulpturen eller kunstneren som hovedgjenstand.

121 Den tsjekkiske regjering gjør gjeldende at en skulptur, som et unikt resultat av en kunstners kreativitet, aldri kan anses som et beskrivende tegn etter varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav c).

122 Det forente kongerikes regjering anfører at begrunnelsen for å nekte registrering med grunnlag i varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav c) er at beskrivende tegn bør være tilgjengelige for alle foretak, med mindre merket har oppnådd særpreg. Artikkel 3 nr. 1 bokstav c) kan følgelig få anvendelse på et formmerke som er en todimensjonal avbildning av varenes form eller utseende. Formen på et produkt kan ha en beskrivende funksjon når formen er beskrivende for en egenskap ved varen.

Rettens bemerkninger

123 Tegnene og betegnelsene som er nevnt i varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav c), er slike som i normal bruk, fra en forbrukers perspektiv, kan tjene til å angi, enten direkte eller indirekte eller med henvisning til en eller flere av deres vesentlige kjennetegn, varer eller tjenester slik som dem søknaden om registrering gjelder (jf. dommen i Naipes Heraclio Fournier mot OHIM (avbildning av et sverd), T-160/02 til T-162/02, EU:T:2005:167, avsnitt 40 og rettspraksis som det vises til der).

124 ForPage
95
at et tegn skal omfattes av forbudet i denne bestemmelse, må det følgelig finnes et tilstrekkelig direkte og spesifikt forhold mellom tegnet og de aktuelle varer og tjenester til at det berørte publikum umiddelbart oppfatter tegnet som en beskrivelse av de aktuelle varer og tjenester eller en av deres egenskaper (jf. dommen i Metso Paper Automation mot OHIM (PAPERLAB), T-19/04, EU:T:2005:247, avsnitt 25 og rettspraksis som det vises til der).

125 Det er videre klart at med unntak av varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav e) gjør bestemmelsene i artikkel 3 nr. 1, som bokstav c), intet uttrykkelig skille mellom ulike varemerkekategorier (jf. dommen i Apple (avbildning, gjennom en utforming, av planløsningen til en butikk), C-421/13, EU:C:2014:2070, avsnitt 24).

126 Følgelig er henvisningen til varemerker som utelukkende består av tegn eller betegnelser som kan tjene til å angi andre egenskaper ved varen eller tjenesten enn dem som er uttrykkelig nevnt i varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav c), tilstrekkelig vid til å dekke et bredere spekter av varemerker, herunder et tredimensjonalt varemerke som består av et produkts form eller en todimensjonal avbildning av denne (jf. dommen i Linde m.fl., C-53/01 til C-55/01, EU:C:2003:206, avsnitt 69).

127 EFTA-domstolen anser derfor, som svar på det femte spørsmål forelagt den, at varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav c) må tolkes slik at den får anvendelse på todimensjonale og tredimensjonale avbildninger av varers form.

Spørsmål 6

128 Ved sitt sjette spørsmål spør det anmodende organ i hovedsak om hvilke kriterier som etter varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav b) og c) er relevante i vurderingen av en søknad om registrering av et varemerke.

InnleggPage
96
inngitt til EFTA-domstolen

129 Oslo kommune gjør gjeldende at nektelsesgrunnene i varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav b) og c) bør forbeholdes vanlige former som ikke avviker betydelig fra normen eller bransjesedvanen, for eksempel en hjerteform for smykker.

130 Den norske regjering anfører at et merkes form eller utseende må avvike betydelig fra normen eller bransjesedvanen for å oppfylle kravet om særpreg. Gjennomsnittsforbrukeren er ikke vant til å trekke konklusjoner om produkters opprinnelse på grunnlag av deres form. Kravet om at merket må «avvike betydelig fra normen eller bransjesedvanen» er bare en tolkning av kravet om særpreg som gjelder for visse typer merker. Dette krav vil ikke være til stor hjelp i vurderingen av særpreg når det gjelder merker som består av kunstverk, siden det ikke finnes noen relevante normer eller sedvaner å sammenligne med. I stedet må det etter varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav c) vurderes om formen merket viser, er beskrivende for egenskaper ved varene og tjenestene.

131 Ifølge ESA får både bokstav b) og bokstav c) i varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 anvendelse på tegn som består av todimensjonale og tredimensjonale avbildninger av varenes form eller utseende. Følgelig må både tegnets særpreg etter artikkel 3 nr. 1 bokstav b) og tegnets beskrivende natur etter artikkel 3 nr. 1 bokstav c) vurderes før et tegn kan registreres som et varemerke.

132 I lys av sine merknader vedrørende det femte spørsmål begrenser Kommisjonen sin vurdering til varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav b). En relevant faktor i den foreliggende sak er om et tegns egenskaper etter publikums oppfatning kan tilskrives varens utsmykkende og dekorative natur alene, snarere enn å angi varens kommersiellePage
97
opprinnelse. Når dette er tilfelle, mangler tegnet særpreg og faller inn under artikkel 3 nr. 1 bokstav b).

133 Den tsjekkiske regjering anser at det i lys av de foreslåtte svar på de foregående spørsmål ikke er nødvendig å besvare det sjette spørsmål.

134 Det forente kongerikes regjering gjør gjeldende at i tilknytning til visse kunstgjenstander som skulpturer, vil former nødvendigvis variere i stor grad som et resultat av deres kunstneriske formål. Følgelig er det vanskeligere å godtgjøre at en gitt form avviker fra normen eller bransjesedvanen. I tillegg, eller alternativt, kan et merke nektes registrert etter varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav c) dersom det er beskrivende.

Rettens bemerkninger

135 EFTA-domstolen nevner at vurderingstemaet om «den aktuelle utforming avviker betydelig fra normen eller bransjesedvanen» som er nevnt i Klagenemndas sjette spørsmål, gjelder en vurdering etter varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav b) (jf. dommen i Louis Vuitton Malletier mot OHIM (avbildning av en lås), C-97/12 P, EU:C:2014:324, avsnitt 52 og rettspraksis som det vises til der).

136 Et merke som er beskrivende for varer eller tjenesters egenskaper etter varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav c), mangler imidlertid nettopp derfor nødvendigvis særpreg når det gjelder disse samme varer eller tjenester etter artikkel 3 nr. 1 bokstav b) (jf. dommen i Koninklijke KPN Nederland, C-363/99, EU:C:2004:86, avsnitt 86).

137 IPage
98
tillegg til det som fremkommer over om det femte spørsmål, peker EFTA-domstolen på at et tegns beskrivende natur bare kan vurderes med henvisning til de berørte varer eller tjenester og til hvordan tegnet blir forstått av det relevante publikum (jf. dommen i JanSport Apparel mot OHIM (BUILT TO RESIST), T-80/07, EU:T:2009:332, avsnitt 21 og rettspraksis som det vises til der).

138 En konklusjon om at merket ikke skal anses som beskrivende etter varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav c), vil ikke som sådan være til hinder for at merket kan vurderes etter artikkel 3 nr. 1 bokstav b), for det kan fremdeles mangle særpreg etter denne bestemmelse (jf. dommen i Koninklijke KPN Nederland, som omtalt over, avsnitt 86).

139 I denne sammenheng følger det av fast rettspraksis at et merkes særpreg må vurderes både ut fra varene og tjenestene som dekkes av merket, og ut fra de antatte forventninger hos den relevante gruppe personer, det vil si en gjennomsnittsforbruker av den aktuelle kategori varer og tjenester, som er rimelig velinformert, oppmerksom og forsiktig.

140 Ved anvendelsen av varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav b) og c) må Klagenemnda selv vurdere, ut fra fast rettspraksis og særlig med henvisning til de allmenne hensyn disse bestemmelser er basert på, om begrunnelsen for å nekte registrering etter en av disse bestemmelser får anvendelse på den foreliggende sak (jf. dommen i Linde m.fl., som omtalt over (avsnitt 75)).

141 EFTA-domstolen anser derfor, som svar på det sjette spørsmål forelagt den, at varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav b) må tolkes slik at når et tegn er beskrivende etter artikkel 3 nr. 1 bokstav c), mangler dette tegn nødvendigvis særpreg etter artikkel 3 nr. 1 bokstav b). Dersom det anmodende organ skulle komme til at det aktuelle tegn ikke er beskrivende, kan det vurdere dets særpreg etterPage
99
artikkel 3 nr. 1 bokstav b) i forhold til de varer og tjenester som dekkes av merket, og i forhold til de antatte forventninger hos en gjennomsnittsforbruker av den aktuelle kategori varer og tjenester, som er rimelig velinformert, oppmerksom og forsiktig.

V Saksomkostninger

142 Omkostninger som er påløpt for den norske regjering, ESA, Kommisjonen, den tyske regjering, den tsjekkiske regjering og Det forente kongerikes regjering, som har inngitt innlegg for EFTA-domstolen, kan ikke kreves dekket. Siden foreleggelsen for EFTA-domstolen utgjør ledd i behandlingen av saken som står for den nasjonale domstol, ligger det til denne domstol å ta en eventuell avgjørelse om saksomkostninger i saken der.

Page
100
dette grunnlag avgir

EFTA-Domstolen

Som svar på spørsmålene forelagt den av Klagenemnda for industrielle rettigheter, følgende rådgivende uttalelse:

1. Registrering som et varemerke av et tegn som består av verk hvis opphavsrettsbeskyttelse har utløpt, er ikke i seg selv i strid med offentlig orden eller egnet til å vekke forargelse etter direktiv 2008/95/EF artikkel 3 nr. 1 bokstav f).

2. Om tegn som består av kunstverk, skal nektes registrert som varemerke med den begrunnelse at de er egnet til å vekke forargelse etter direktiv 2008/95/EF artikkel 3 nr. 1 bokstav f), avhenger særlig av kunstverkets status eller hvordan det oppfattes i angjeldende EØS-stat. Risikoen for at et verk kan bli misbrukt eller vanhelliget, kan ha relevans for denne vurdering.

3. Registrering av et tegn kan bare nektes på grunnlag av unntaket knyttet til offentlig orden i direktiv 2008/95/EF artikkel 3 nr. 1 bokstav f) når tegnet utelukkende består av et verk som er falt i det fri, og når registreringen av dette tegn ville utgjøre en reell og tilstrekkelig alvorlig trussel mot en grunnleggende samfunnsinteresse.

4. Direktiv 2008/95/EF artikkel 3 nr. 1 bokstav e) iii) kan få anvendelse på todimensjonale avbildninger av tredimensjonale former, herunder skulpturer.

5. Direktiv 2008/95/EF artikkel 3 nr. 1 bokstav c) må tolkes slik at den får anvendelse på todimensjonale og tredimensjonale avbildninger av en vares form.

6. DirektivPage
101
2008/95/EF artikkel 3 nr. 1 bokstav b) må tolkes slik at når et tegn er beskrivende etter artikkel 3 nr. 1 bokstav c), mangler dette tegn nødvendigvis særpreg etter artikkel 3 nr. 1 bokstav b). Dersom det anmodende organ skulle komme til at det aktuelle tegn ikke er beskrivende, kan det vurdere dets særpreg etter artikkel 3 nr. 1 bokstav b) i forhold til de varer og tjenester som dekkes av merket, og i forhold til de antatte forventninger hos en gjennomsnittsforbruker av den aktuelle kategori varer og tjenester, som er rimelig velinformert, oppmerksom og forsiktig.

Carl Baudenbacher

Per Christiansen

Páll Hreinsson

Avsagt i åpen rett i Luxembourg,
6. april 2017.

Gunnar Selvik
Justissekretær

Carl Baudenbacher
President

RettsmøterapportPage
102

i sak E-5/16

ANMODNING til EFTA-domstolen etter artikkel 34 i Avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et Overvåkningsorgan og en Domstol fra Klagenemnda for industrielle rettigheter, i saken

Oslo kommune

vedrørende tolkningen av direktiv 2008/95/EF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om varemerker, særlig artikkel 3 nr. 1 bokstav b)–f).

I Innledning

1 Ved brev 22. mars 2016, registrert ved EFTA-domstolen 31. mars 2016 som sak E-5/16, innga Klagenemnda for industrielle rettigheter (“Klagenemnda”) en anmodning om rådgivende uttalelse i en sak som står for Klagenemnda.

2 Saken for Klagenemnda gjelder klage fra Oslo kommune (“kommunen”) over en avgjørelse truffet av Patentstyret 5. august 2014. Ved sin avgjørelse ga Patentstyret avslag på søknader om varemerker som består av eller inneholder verker av den norske skulptør Gustav Vigeland, herunder skulpturene “Sinnataggen” og “Monolitten”. Varemerkesøknadene ble innlevert av kommunen, som forvalter Vigelands rettigheter.

II RettsligPage
103
bakgrunn

EØS-rett

3 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/95/EF av 22. oktober 2008 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om varemerker (EUT 2008 L 299, s. 25 og EØS-tillegg 2011 nr. 40, s. 1 (islandsk) og 2015 nr. 3, s. 342 (norsk)) (“direktivet”) er innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 146/2009 av 4. desember 2009 (EUT 2010 L 62, s. 43, og EØS-tillegg 2010 nr. 12, s. 42) (“beslutning nr. 146/2009”). Direktivet er omhandlet i EØS-avtalens vedlegg XVII (Opphavsrett) nr. 9h. Ingen forfatningsrettslige krav ble meddelt etter EØS-avtalen artikkel 103. Beslutningen trådte følgelig i kraft 5. desember 2009, og EFTA-statenes frist for å gjennomføre direktivet utløp samme dato.

4 Etter EØS-avtalen vedlegg XVII nr. 9h skal direktivets bestemmelser for EØS-avtalens formål gjelde med følgende tilpasning:

a) I artikkel 3 nr. 2 skal begrepet ”varemerkelovgivningen” forstås som varemerkelovgivningen som gjelder i en avtalepart.

[…]

5 Betraktning nr. 7 i direktivet lyder:

Dette direktiv bør ikke utelukke at det for varemerker kan komme til anvendelse lovbestemmelser i medlemsstatene som ikke tilhører varemerkelovgivningen, som for eksempel bestemmelser om illojal konkurranse, erstatningsansvar eller forbrukervern.

6 DirektivetPage
104
artikkel 2 lyder:

Varemerker kan bestå av alle tegn som kan gjengis grafisk, særlig ord, herunder personnavn, figurer, bokstaver, tall, varens form eller dens innpakning, under forutsetning av at slike tegn er egnet til å skjelne ulike foretaks varer og tjenester fra hverandre.

7 Direktivet artikkel 3 nr. 1 nevner blant annet følgende grunner for registreringsnektelse eller ugyldighet:

1. Følgende tegn og varemerker skal ikke registreres, og dersom de er registrert, skal de kunne kjennes ugyldige:

[…]

b) varemerker som mangler særpreg,

c) varemerker som utelukkende består av tegn eller betegnelser som i handelen tjener til å angi varens eller tjenestens art, kvalitet, mengde, formål, verdi, geografiske opprinnelse, tiden for tilvirkningen av varen eller ytelsen av tjenesten eller andre egenskaper ved varene eller tjenestene,

[…]

e) tegn som utelukkende består av

i) en form som følger av varens art,

ii) en form av varen som er nødvendig for å oppnå et teknisk resultat,

iii) en form som gir varen en betydelig verdi,

f) varemerker som strider mot den offentlige orden eller er egnet til å vekke forargelse,

[…]

8 DirektivetPage
105
artikkel 3 nr. 2 lyder i utdrag:

2. Enhver medlemsstat kan fastsette at et varemerke ikke skal registreres, eller, dersom det er registrert, skal kunne kjennes ugyldig dersom og i den utstrekning

a) bruken av varemerket kan forbys i henhold til annen lovgivning enn varemerkelovgivningen i medlemsstaten eller i Fellesskapet,

[…]

d) søkeren inngav søknaden om registrering av varemerket i ond tro.

9 Direktivet artikkel 3 nr. 3 lyder:

3. Et varemerke skal ikke nektes registrert, eller kjennes ugyldig etter nr. 1 bokstav b), c) eller d) dersom det som følge av bruken av det har oppnådd særpreg før det ble søkt om registrering. Medlemsstatene kan i tillegg fastsette at denne bestemmelsen også skal komme til anvendelse dersom varemerket har oppnådd særpreg etter søknadstidspunktet eller registreringstidspunktet.

10 Direktivet artikkel 4 nr. 4 bokstav c) iii) lyder:

4. Enhver medlemsstat kan dessuten fastsette at et varemerke ikke skal registreres, eller, dersom det er registrert, skal kunne kjennes ugyldig dersom og i den utstrekning

[…]

c) brukenPage
106
av varemerket kan forbys i henhold til en annen og eldre rettighet enn de rettighetene som er nevnt i nr. 2 og i bokstav b) i dette nummeret, og særlig

[…]

iii) en opphavsrett,

[…]

11 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/116/EF av 12. desember 2006 om vernetiden for åndsverk og nærstående rettigheter (EUT 2006 L 372, s. 12 og EØS-tillegg 2009 nr. 25, s. 278 (islandsk) og 2010 nr. 38, s. 150 (norsk)) (“direktiv 2006/116/EF”) er innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 56/2007 av 8. juni 2007 (EUT 2007 L 266, s. 17, og EØS-tillegg 2007 nr. 48, s. 13) og omhandlet i EØS-avtalens vedlegg XVII (Opphavsrett) nr. 9f. Ingen forfatningsrettslige krav ble meddelt etter EØS-avtalen artikkel 103. Beslutningen trådte følgelig i kraft 9. juni 2007, og EFTA-statenes frist for å gjennomføre direktivet utløp samme dato.

12 Direktiv 2006/116/EF artikkel 1 nr. 1 lyder:

1. Opphavsretten til et litterært eller kunstnerisk verk som definert i artikkel 2 i Bern-konvensjonen skal vare ut opphavsmannens liv og 70 år etter vedkommendes død, uansett fra hvilken dato verket lovlig ble gjort tilgjengelig for allmennheten.

NasjonalPage
107
rett1

1 Engelske oversettelser av nasjonale bestemmelser er uoffisielle.

13 Direktivet er gjennomført i norsk rett ved lov 26. mars 2010 nr. 8 om beskyttelse av varemerker (varemerkeloven) og forskrift 25. juni 2010 nr. 937 (varemerkeforskriften).

14 Varemerkeloven § 2 annet ledd lyder slik:

Det kan ikke oppnås varemerkerett til tegn som utelukkende består av en form som følger av varens art, er nødvendig for å oppnå et teknisk resultat eller tilfører varen en betydelig verdi”.

15 Varemerkeloven § 14 første ledd annet punktum lyder slik:

[Et varemerke som skal registreres] må ha særpreg som kjennetegn for slike varer eller tjenester som det gjelder.

16 Varemerkeloven § 14 annet ledd bokstav a) lyder slik:

Et varemerke kan ikke registreres hvis det utelukkende, eller bare med uvesentlige endringer eller tillegg, består av tegn eller angivelser som …

a) angir varens eller tjenestens art, beskaffenhet, mengde, formål, verdi eller geografiske opprinnelse, … eller andre egenskaper ved varen eller tjenesten, …

17 Varemerkeloven § 15 første ledd bokstav a) lyder:

Et varemerke kan ikke registreres hvis det:

a) strider mot lov, offentlig orden eller moral,

[…]

III FaktumPage
108
og saksgang

Bakgrunn

18 I forbindelse med at vernetiden for opphavsretten til enkelte norske kunstneres åndsverk har løpt ut eller er i ferd med å løpe ut, har kommunen, som forvalter en rekke slike rettigheter, søkt om varemerkebeskyttelse for et antall kunstverk som etter åndsverkloven nå faller i det fri. Når det gjelder Gustav Vigelands arbeider, har kommunen søkt om varemerkebeskyttelse for en rekke kunstverk. Følgende kunstverk er nevnt som eksempler i søknaden:

19 “Sinnataggen” av Gustav Vigeland:

The Angry Boy (Sinnataggen) by Gustav Vigeland

20 Port i smijern av Gustav Vigeland:

Cast iron gate by Gustav Vigeland

21 DelPage
109
av port i smijern av Gustav Vigeland:

Section of cast iron gate by Gustav Vigeland

22 Statuen “Egil Skallagrimsson” av Gustav Vigeland:

The statute Egil Skallagrimsson by Gustav Vigeland

23 “Monolitten” av Gustav Vigeland:

The Monolith (Monolitten) by Gustav Vigeland

24 EnPage
110
skulptur av Gustav Vigeland:

A sculpture by Gustav Vigeland

Tvisten for Klagenemnda

25 I den foreliggende sak skal Klagenemnda behandle klagene fremsatt av kommunen over Patentstyrets nektelse av å registrere visse varemerker. Nektelsene av å registrere varemerkene var begrunnet i henholdsvis varemerkeloven § 14 første ledd om manglende særpreg, varemerkeloven § 14 annet ledd bokstav a) om beskrivende merker og varemerkeloven § 2 annet ledd tredje alternativ om varemerker som består av en form som tilfører varen en betydelig verdi. Registrering ble godtatt for enkelte vare- eller tjenesteslag for enkelte av merkene.

26 Klagenemnda er av den oppfatning at det i tillegg til grunnene Patentstyret har vurdert, også kan finnes andre grunner til å nekte å registrere varemerkene. Særlig anser Klagenemnda at regelen i varemerkeloven § 15 første ledd bokstav a), som gjennomfører direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f), kan få anvendelse.

27 KlagenemndaPage
111
stiller spørsmål ved om avgjørelsen fra den tyske føderale patentdomstol i Mona Lisa-saken2 bør danne presedens for rettstilstanden i Europa. Klagenemnda anser at dersom kjente kunstverk bare skal kunne nektes varemerkebeskyttelse på grunnlag av manglende særpreg, vil man blant annet åpne for at særpreg kan oppnås gjennom bruk slik at verket dermed kan bli registrerbart på et senere stadium. Følgelig vil alle foretak i prinsippet kunne oppnå varemerkebeskyttelse for åndsverk som er falt i det fri, uavhengig av verkenes kulturelle verdi.

2 Det vises til den tyske føderale patentdomstols (Bundespatentgericht) avgjørelse 25. november 1997 i sak 24 W (pat) 188/96, GRUR 1998, s. 1021 (“Mona Lisa”).

28 Klagenemnda viser også til generaladvokat Ruiz-Járabo Colomers uttalelse i Shield Mark, som fant det “more difficult to accept … that a creation of mind which forms part of the universal cultural heritage, should be appropriated indefinitely by a person to be used on the market in order to distinguish the goods he produces or the services he provides with an exclusivity which not even its author’s estate enjoys”.3 Med hensyn til dette stiller Klagenemnda spørsmål ved om generaladvokat Ruiz-Járabo Colomers synspunkt kan få betydning for anvendelsen av direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f).

3 Det vises til generaladvokat Ruiz-Járabo Colomers uttalelse i Shield Mark, C-283/01, EU:C:2003:197 (avsnitt 52).

IV Spørsmål

29 Følgende spørsmål ble forelagt EFTA-domstolen:

1. Kan varemerkeregistrering av åndsverk, for hvilke vernetiden er utløpt, under nærmere omstendigheter, kommePage
112
i konflikt med forbudet i varemerkedirektivet art. 3(1)(f) mot registering av varemerker som strider mot “public policy or … accepted principles of morality”?

2. Hvis ja på spørsmål 1, vil det ha betydning for vurderingen at åndsverket er velkjent og har stor kulturell verdi?

3. Hvis ja på spørsmål 1, kan andre momenter eller kriterier enn de som er nevnt i spørsmål 2 ha betydning i vurderingen, og i så fall hvilke?

4. Kan direktiv 2008/95/EF art. 3(1)(e) tredje alternativ anvendes på todimensjonal avbilding av skulpturer?

5. Kan direktiv 2008/95/EF art. 3(1)(c) anvendes som hjemmelsgrunnlag for å nekte varemerker som to- eller tredimensjonalt gjengir varens form eller utseende?

6. Hvis ja på spørsmål 5, skal Rådsdirektiv 2008/95/EC artikkel 3 (1) (b) og (c) forstås slik at den nasjonale registreringsmyndigheten må anvende vurderingstemaet om den aktuelle utformingen avviker betydelig fra normen eller bransjesedvanen når det vurderer varemerker som to- eller tredimensjonalt gjengir varens form eller utseende, eller kan en nektelse begrunnes med at et slikt merke er beskrivende for varens form eller utseende?

V SkriftligePage
113
innlegg

30 I medhold av artikkel 20 i Domstolens vedtekter og artikkel 97 i Domstolens rettergangsordning er skriftlige innlegg inngitt av:

kommunen, representert ved advokatene Felix Reimers og Vincent Tsang,

Den norske regjering, representert ved advokat Ida Thue, Regjeringsadvokaten, og seniorrådgiver Linn Edvartsen, Utenriksdepartementet, som partsrepresentanter,

EFTAs overvåkningsorgan (“ESA”), representert ved Carsten Zatschler, Øyvind Bø og Marlene Lie Hakkebo, medlemmer av Department of Legal & Executive Affairs, som partsrepresentanter,

Europakommisjonen (“Kommisjonen”), representert ved Julie Samnadda og Tibor Scharf, medlemmer av Kommisjonens juridiske tjeneste, som partsrepresentanter,

Den tyske regjering, representert ved Thomas Henze og Mathias Hellman, som partsrepresentanter,

Den tsjekkiske regjering, representert ved Lucie Březinová og Jiří Vláčil, Ministry of Foreign Affairs, som partsrepresentanter, og

Det Forente Kongerikes regjering, representert ved Julia Kraehling, Cabinet Office European Law Division, Treasury Solicitor’s Department, som partsrepresentant, og Nicholas Thomas Saunders, Barrister.

VI SammendragPage
114
av fremsatte argumenter og forslag til svar

Kommunen

31 Kommunen anfører innledningsvis at kunstverk i prinsippet kan registreres som varemerker uavhengig av om vernetiden for opphavsretten til kunstverkene er utløpt eller ikke. Det rettslige vern etter varemerkereglene er forskjellig fra vernet som gis etter opphavsrettsreglene, og bortfall av vern etter ett regelverk bør ikke berøre vernet som gis etter det andre.

32 Den foreliggende sak gjelder former som er unike og godt egnet til å skille varer og tjenester fra forskjellige kommersielle tilbydere fra hverandre. Samtlige former har vært eksklusivt tilknyttet, og blitt brukt av eller via, kommunen siden Gustav Vigelands død i 1943. Mange av disse former er velkjente og verdifulle, noe som særlig skyldes arbeidet og investeringene kommunen har gjort.

33 Med hensyn til det første spørsmål gjør kommunen gjeldende at det følger av ordlyden i direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f) at denne bestemmelse søker å forhindre registrering av “varemerker som strider mot den offentlige orden eller er egnet til å vekke forargelse”. Den foreliggende sak gjelder imidlertid ikke et varemerke som påstås å “stride mot den offentlige orden” i seg selv. Det er bare registreringen av varemerket som påstås å stride mot “den offentlige orden”. En tolkning av direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f) som tilsier at bestemmelsen omfatter situasjoner der det ikke er varemerkets form og innhold som strider mot den offentlige orden, villePage
115
utvide bestemmelsens ordlyd og er ikke i tråd med dens formål. Kommunen anser at det som må vurderes, er “tegnet i seg selv”.4

4 Det vises til dommen i INTERTOPS, T-140/02, EU:T:2005:312 (avsnitt 32 og 33), Kontoret for harmonisering i det indre marked (“OHIM”), Guidelines for Examination in the Office for Harmonization in the Internal Market, del B avsnitt 4 Absolute Grounds for Refusal, og Ulrika Wennersten, Immaterialrätt och skydd av samhällsideal (2014).

34 Kommunen hevder videre at en anvendelse av direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f) som innebærer at opphavsrettsbeskyttede former ikke kan gis vern etter varemerkereglene etter at vernetiden for opphavsretten er utløpt, er umulig og dessuten fremstår som meningsløs.5 Etter kommunens oppfatning bør vernet som gis etter varemerkereglene, snarere være basert på om formen er egnet til å skjelne ulike foretaks varer og tjenester fra hverandre, uten hensyn til om formene også er kunstverk og uten hensyn til et eventuelt bortfall av opphavsrettsbeskyttelse.

5 Det vises til Annette Kur, Too pretty to protect? Trade Mark Law and the Enigma of Aesthetic Functionality, Max Planck Institute for Intellectual Property & Competition Law Research Paper No. 11-16.

35 Med hensyn til det andre spørsmål avviser kommunen en anvendelse av direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f) som utelukker muligheten for å oppnå varemerkerettigheter med den begrunnelse at kunstverket er velkjent og har stor kulturell verdi. En slik anvendelse ville medføre problemer knyttet til vurderingen av et verks anseelse, herunder grunnlaget en slik vurdering skal være basert på, og vurderingen av hvordan og når verkets anseelse ble etablert.

36 Kommunen gjør videre gjeldende at den foreliggende sak skiller seg fra Shield Mark6 ved at den foreliggende sak gjelder en juridisk person som ble utpekt spesifikt av kunstneren, Gustav Vigeland, til å forvalte og beskytte hans kunstneriske anseelse og minne. Den anfører at kommunens innsats har bidratt i vesentlig grad til å sikre atPage
116
en rekke av formene som omfattes av varemerkesøknaden i den foreliggende sak, er velkjente. Formene saken gjelder, er knyttet eksklusivt til kommunen, og ingen andre foretak har noen berettigede interesser i den kommersielle utnyttelse av dem. Derfor anfører kommunen at det andre spørsmål bør besvares benektende.

6 Det vises til generaladvokat Ruiz-Járabo Colomers uttalelse i Shield Mark, som omtalt over.

37 Når det gjelder det tredje spørsmål, gjør kommunen gjeldende at det i vurderingen også bør tas hensyn til de underliggende årsaker til det aktuelle kunstverks kulturelle og kommersielle verdi og anseelse. Følgelig bør det vurderes om kunstverkets verdi og anseelse utelukkende er forbundet med verkets egenskaper og kvaliteter, eller om dets verdi og renommé kan tilskrives investeringer og arbeid som er utført av kommunen.

38 Kommunen anfører videre at det i vurderingen etter direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f) også må tas hensyn til om den aktuelle form utelukkende er kjent som et kunstverk, eller om den blir betraktet som en identitetsbærer for et foretak. Det sistnevnte gjør det mulig å skjelne dette foretaks varer og tjenester fra andre foretaks varer og tjenester.

39 Med hensyn til det fjerde spørsmål gjør kommunen gjeldende at verken ordlyden i eller historikken bak direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav e) iii) støtter en tolkning av denne bestemmelse som ikke bare dekker tredimensjonale former, men også bilder av former.

40 Når det gjelder det femte spørsmål, anfører kommunen at etter direktivet artikkel 2 kvalifiserer et produkts form i prinsippet for registrering så lenge formen er særegen. En nektelse av å registrere et varemerke med henvisning til direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav c) kan således ikke være basert utelukkende på det faktum at det aktuelle varemerke er formet som et produkt som omfattes av klassene for hvilke søknaden er inngitt. En nektelse av å registrere varemerker som er formet som produkter som omfattes av klassene forPage
117
hvilke søknaden er inngitt, kan følgelig bare baseres på direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav c) i tilfelle der den aktuelle form ikke avviker betydelig fra normen eller bransjesedvanen.

41 Når det gjelder det sjette spørsmål, gjør kommunen gjeldende at etter ordlyden i direktivet artikkel 2 kvalifiserer et produkts form i prinsippet for registrering så lenge den er “capable of distinguishing the goods or services of one undertaking from those of other undertakings”.7 Grunnene til å nekte registrering som er nevnt i direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav b) og c), bør forbeholdes vanlige former som ikke avviker betydelig fra normen eller bransjesedvanen, f.eks. en hjerteform for smykker. Den strenge praksis norske varemerkemyndigheter har etablert, er etter kommunens oppfatning i strid med direktivet artikkel 2.8

7 Det vises til dommen i Voss of Norway, C-445/13 P, EU:C:2015:303 (avsnitt 81), og den rettspraksis som det vises til der.

8 Det vises til avgjørelse i OHIMs klageinstans av 25. april 2016 i sak VM 15/112 (Legofigur (3D-merke)) og til dommen i Best-Lock (Europe) Ltd mot OHIM (Lego Juris), T395/14, EU:T:2015:380.

42 Kommunen fremsetter ikke noe bestemt forslag til svar på de forelagte spørsmål.

Den norske regjering

Spørsmålet om anmodningen kan behandles

43 Den norske regjering anfører at spørsmålene fra Klagenemnda bør avvises siden Klagenemnda ikke oppfyller kriteriene for å regnes som en “domstol” etter artikkel 34 i Avtalen mellom EFTA-statene om opprettelsePage
118
av et Overvåkningsorgan og en Domstol (“ODA”), og særlig kriteriet om “uavhengighet”.9

9 Det vises til dommene i RTL Belgium, C-517/09, EU:C:2010:821 (avsnitt 37, 38 og 48), Torresi, C-58/13 og C-59/13, EU:C:2014:2088 (avsnitt 18), og Wilson, C-506/04, EU:C:2006:587 (avsnitt 53 og 54), og kjennelsen i Pilato, C-109/07, EU:C:2008:274 (avsnitt 24).

44 Den norske regjering anfører at Klagenemndas leder og nestleder blir utnevnt av Kongen i statsråd. De øvrige medlemmer blir oppnevnt av Nærings- og fiskeridepartement for en periode på inntil fem år med mulighet til å bli oppnevnt på nytt. Medlemmer av Klagenemnda kan sies opp av myndigheten som har oppnevnt dem. Det finnes ingen bestemt prosedyre for oppsigelse av medlemmer av Klagenemnda utover forvaltningslovens og arbeidsmiljølovens generelle regler, som får anvendelse i tilfelle av ulovlig oppsigelse. Videre opptrer Klagenemnda som saksøkt i tilfelle der en avgjørelse den har fattet, blir klaget inn for ordinære domstoler i Norge. Klagenemnda er følgelig i en situasjon som kan sammenlignes med Teleklagenævnet, som Den europeiske unions domstol (“EU-domstolen”) anså ikke oppfylte kriteriet om uavhengighet.10

10 Det vises til dommen i TDC A/S mot Erhvervsstyrelsen (Teleklagenævnet), C222/13, EU:C:2014:2265 (avsnitt 28 til 38).

45 Den norske regjering konkluderer derfor med at Klagenemnda ikke oppfyller kriteriet om uavhengighet, og at EFTA-domstolen ikke har kompetanse til å besvare de forelagte spørsmål.

SpørsmålenePage
119
forelagt EFTA-domstolen

46 For det tilfelle at EFTA-domstolen skulle konkludere med at anmodningen kan etterkommes, foreslår den norske regjering følgende svar på de forelagte spørsmål.

47 Med hensyn til det første spørsmål anfører den norske regjering at etter direktivet artikkel 2 kvalifiserer enhver type tegn i prinsippet for registrering. Følgelig er et merke som består av et kunstverk ikke ekskludert som sådan fra registrering. Videre er dobbelt vern etter opphavsrettslovgivningen og varemerkelovgivningen ikke forbudt.

48 Et merke som består av et kunstverk må oppfylle de generelle registreringskrav i direktivet artikkel 3 nr. 1 for å kunne registreres som et varemerke. Et varemerke kan ikke registreres dersom det mangler særpreg (direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav b)) eller dersom det utelukkende består av tegn eller betegnelser som i handelen tjener til å angi varens eller tjenestens egenskaper (direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav c)). Et varemerkes vesentlige funksjon er å garantere identiteten til det merkede produkts opprinnelse overfor forbrukeren ved å gjøre ham i stand til å skjelne produktet eller tjenesten fra andre som har en annen opprinnelse, uten mulighet for forvirring.11

11 Det vises til dommene i Canon, C-39/97, EU:C:1998:442 (avsnitt 28), og Philips, C-299/99, EU:C:2002:377 (avsnitt 30).

49 Den norske regjering gjør videre gjeldende at selv om kravene er de samme, kan det være vanskeligere å godtgjøre at det for visse kategorier merker foreligger særpreg, da forbrukerne ikke er vant til å betrakte det aktuelle tegn som et varemerke.12 Dette gjelder for kjente kunstverk siden forbrukerne gjerne vil oppfatte merket som kunstverket,Page
120
ikke som en angivelse av kommersiell opprinnelse. Jo mer kjent kunstverket er, desto mer relevant blir dette resonnement.

12 Det vises til dommene i Linde m.fl., C-53/01 til C-55/01, EU:C:2003:206, og OHIM mot Erpo Möbelwerk GmbH (Das Prinzip der Bequemlichkeit), C64/02 P, EU:C:2004:645 (avsnitt 34).

50 Videre kan den spesifikke grunn for nektelse av registrering av varemerker som består av en form som angitt i direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav e) iii), være særlig relevant for merker som består av kunstverk. Den norske regjering viser til at denne grunn for nektelse, i motsetning til grunnene nevnt i direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav b) og c), ikke kan settes til side ved at merket oppnår særpreg.13

13 Det vises til dommen i Benetton, C-371/06, EU:C:2007:542 (avsnitt 28).

51 I tillegg gjør den norske regjering gjeldende at direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav e) iii) utelukker varemerkebeskyttelse for merker som består av produkters form når denne form gir varen en betydelig estetisk verdi.14 Figurative kunstverks form og utseende kan gi betydelig estetisk verdi til varer som kan formes på samme måte som kunstverket, og registrering som varemerke kan derfor nektes for slike varer etter direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav e) iii).

14 Det vises til dommen i Benetton, som omtalt over.

52 Det allmenne hensyn direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f) er basert på, er å sikre at det ikke registreres tegn som, dersom de ble brukt som et varemerke, ville bli ansett av det relevante publikum for å være i strid med offentlig orden eller egnet til å vekke forargelse.15 Formålet med bestemmelsen er med andre ord å forhindre registrering av varemerker som er i strid med grunnleggende prinsipper og verdier, som menneskerettighetene, eller som ville anses av det relevante publikum for å bryte med samfunnets grunnleggende moralske normer. De grunnleggende moralske normerPage
121
og oppfatninger i det land der registreringen søkes, er relevante, og slike oppfatninger kan endre seg over tid. Nasjonale registreringsmyndigheter og domstoler vil ha en viss skjønnsmargin ved anvendelsen av bestemmelsen.

15 Det vises til dommen i Couture Tech, T-232/10, EU:T:2011:498 (avsnitt 29 og 50).

53 Den norske regjering anfører videre at gjennomsnittsforbrukerens oppfatning er relevant når vurderingen etter denne bestemmelse skal foretas.16 De moralske normer trenger imidlertid ikke å være særlig utbredt; grunnleggende moralske normer som anses som viktige av en minoritet, har også rett til beskyttelse.17 De iboende kvaliteter ved varemerket som sådan, sett i forhold til varene og tjenestene søknaden gjelder, må vurderes når det skal avgjøres om merket er i strid med offentlig orden eller er egnet til å vekke forargelse. Atferden til personen som inngir søknaden, eller om varene eller tjenestene kan tilbys lovlig, er derimot ikke relevant.18

16 Det vises til dommene i Couture Tech, som omtalt over (avsnitt 51), PAKI Logistics, T526/09, EU:T:2011:564 (avsnitt 12, 17 og 18), og Brainlab AG mot OHIM (Curve), T266/13, EU:T:2014:836 (avsnitt 25).

17 Det vises til dommen i Couture Tech, som omtalt over.

18 Det vises til dommen i INTERTOPS, som omtalt over (avsnitt 27 og 33).

54 Når det gjelder hvilke merker som vil være i strid med offentlig orden eller egnet til å vekke forargelse, har Underretten ifølge den norske regjering avgrenset dette til merker som vil bli oppfattet som “grievously offensive”.19 EUs immaterialrettsmyndighet (European Union Intellectual Property Office, “EUIPO”) har gitt uttrykk for at en slikt kriterium vil bli anvendt for å nekte registrering av merker som anses å støtte terrorgrupper eller består av nazi-symboler, samt merker som består av blasfemiske, rasistiske eller diskriminerende ord eller uttrykk.20

19 Det vises til dommene i PAKI Logistics, som omtalt over (avsnitt 12), Efag Trade Mark Company mot OHIM, T-52/13, EU:T:2013:596, og Curve, som omtalt over.

20 European Union Intellectual Property Office, Guidelines for examination of European Union trade marks (“EUIPOs retningslinjer”) del B avsnitt 4 nr. 2.7.1 og 2.7.2.

55 DenPage
122
norske regjering gjør således gjeldende at terskelen for å nekte registrering på grunnlag av direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f) generelt er høy. Muligheten for at utilbørlig utnyttelse av et verk under visse omstendigheter kan bli oppfattet som så støtende av det nasjonale publikum at direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f) får anvendelse, kan imidlertid ikke utelukkes.

56 Men det faktum alene at et varemerke består av et kunstverk som ikke lenger er opphavsrettslig beskyttet, er ikke tilstrekkelig til at direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f) kan påberopes. En slik tolkning av artikkel 3 nr. 1 bokstav f) ville være i strid med direktivet artikkel 4 nr. 4 bokstav c) iii). Det er opp til nasjonale registreringsmyndigheter og domstoler å foreta en vurdering av de gjeldende grunnleggende prinsipper og moralske normer i Norge for å bestemme under hvilke omstendigheter en varemerkeregistrering av et kunstverk ville bli ansett som så støtende at en anvendelse av artikkel 3 nr. 1 bokstav f) er berettiget.

57 Når det gjelder det andre spørsmål, anfører den norske regjering at jo mer kjent og kulturelt viktig et kunstverk er, desto høyere er sannsynligheten for at publikum vil bli støtt av en varemerkeregistrering som representerer utilbørlig utnyttelse av verket. Det kan imidlertid ikke i utgangspunktet forutsettes at registrering av et varemerke som består av kjente og kulturelt betydningsfulle kunstverk, vil bli oppfattet av publikum som så støtende at den høye terskel for anvendelse av direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f) er nådd.

58 Videre gjør den norske regjering gjeldende at en generell anvendelse av artikkel 3 nr. 1 bokstav f) på registrering av varemerker som består av kjente og kulturelt viktige kunstverk, synes å være i strid med direktivet artikkel 2 og artikkel 4 nr. 4 bokstav c) iii). Videre kan andre grunner til nektelse fastsatt i direktivet, for eksempel artikkel 3 nr. 1 bokstav b) og c) og artikkel 3 nr. 1 bokstav e) iii), beskytte allmennePage
123
hensyn ved å sikre at kjente og kulturelt viktige kunstverk hvor vernetiden er utløpt, holdes i det fri.

59 Som svar på det andre spørsmål gjør den norske regjering derfor gjeldende at spørsmålet om et kunstverk er kjent og har stor kulturell betydning, kan være relevant for vurderingen etter direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f). Disse hensyn er imidlertid ikke i seg selv tilstrekkelig til å støtte konklusjonen om at en varemerkeregistrering ville være i strid med offentlig orden eller egnet til å vekke forargelse.

60 Når det gjelder det tredje spørsmål, er den norske regjering av den oppfatning at når anmodningen ikke viser til noen andre faktiske forhold enn verkets renommé og kulturelle betydning, bør ikke EFTA-domstolen begi seg inn på en hypotetisk analyse21 av andre faktiske forhold som kan ha relevans for vurderingen. Det vil uansett ikke være mulig å gi en uttømmende oversikt over hvilke faktiske forhold som kan ha relevans i en individuell sak, siden hver sak må vurderes på selvstendig grunnlag.

21 Det vises til dommen i Shield Mark, C-283/01, EU:C:2003:641 (avsnitt 52 til 54).

61 Når det gjelder det fjerde spørsmål, anfører den norske regjering at det allmenne hensyn direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav e) er basert på, er å forhindre at den eksklusive og permanente rettighet et varemerke gir, kan tjene til å forlenge levetiden på ubestemt tid for andre immaterielle rettigheter som lovgiver har søkt å begrense levetiden for, slik som opphavsrett.22 Målet er dermed at bestemte varers vesentlige kjennetegn, som gjenspeiles i varenes form, skal holdes i det fri. Videre utelukker direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav e) iii) varemerkebeskyttelse forPage
124
merker som består av produkters form når denne form gir varen en betydelig estetisk verdi.23

22 Det vises til dommen i Hauck, C-205/13, EU:C:2014:2233 (avsnitt 31).

23 Det vises til dommen i Benetton, som omtalt over.

62 Den norske regjering bemerker at en bokstavelig tolkning tilsier at direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav e) iii) bare får anvendelse på tredimensjonale merker som gjengir en form som er relevant for de varer og tjenester en søknad om registrering gjelder. Slik den norske regjering ser det, ville imidlertid direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav e) iii) lett kunne omgås, og målet med bestemmelsen ikke bli oppfylt, om todimensjonale merker som består av virkelighetstro og naturalistiske avbildninger av varers form, skulle behandles annerledes enn tredimensjonale gjengivelser av en form.

63 Den norske regjering gjør derfor gjeldende at todimensjonale merker som utelukkende består av virkelighetstro og naturalistiske avbildninger av en form som er relevant for varenes form, bør vurderes på samme måte som tredimensjonale merker som gjengir en slik form.24

24 Det vises til dommene i Storck, C-25/05 P, EU:C:2006:422 (avsnitt 29), og Louis Vuitton, C-97/12 P, EU:C:2014:324 (avsnitt 53).

64 Med hensyn til det femte spørsmål anfører den norske regjering at det allmenne hensyn direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav b) og c) er basert på, er å utelukke tegn som ikke er egnet til å oppfylle opprinnelsesfunksjonen. Disse bestemmelser hindrer derved at tegn som er beskrivende for egenskaper ved varene eller tjenestene, og tegn som alle foretak bør gis mulighet til å bruke, blir registrert som varemerker.25

25 Det vises til dommene i Windsurfing Chiemsee, C-108/97 og C109/97, EU:C:1999:230 (avsnitt 25), Linde m.fl., som omtalt over (avsnitt 73 og 75), og OHIM mot Wm. Wrigley Jr. Company (Doublemint), C-191/01 P, EU:C:2003:579 (avsnitt 31).

65 DenPage
125
norske stat gjør videre gjeldende at et merkes særpreg eller beskrivende natur må vurderes med henvisning til varene og tjenestene søknaden om registrering gjelder, og til hvordan gjennomsnittsforbrukeren av slike varer og tjenester vil oppfatte merket.26

26 Det vises til dommene i Celltech, C-273/05 P, EU:C:2007:224, og Gut Springheide, C210/96, EU:C:1998:369.

66 Det følger av rettspraksis at forbudet mot registrering av beskrivende merker kan anvendes for å nekte registrering av merker som gjengir varers form eller utseende.27 På samme måte som etter direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav b) og artikkel 3 nr. 1 bokstav e) iii) må vurderingen etter direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav c) være den samme uavhengig av om merket har et todimensjonalt eller et tredimensjonalt format.

27 Det vises til dommene i Linde m.fl., som omtalt over (avsnitt 69 og 70), Nadine Trautwein Rolf Trautwein GbR, Research and Development mot OHIM (Representation of a dog), T385/08, EU:T:2010:295, og Trautwein mot OHIM (Representation of a horse), T-386/08, EU:T:2010:296.

67 Når det gjelder det sjette spørsmål, gjør den norske regjering gjeldende at EU-domstolen har lagt til grunn at et merkes form eller utseende må avvike betydelig fra normen eller bransjesedvanen for å oppfylle kravet om særpreg, siden gjennomsnittsforbrukeren ikke er vant til å trekke konklusjoner om produkters opprinnelse på grunnlag av deres form.28

28 Det vises til dommene i Procter & Gamble, C-473/01 P og C474/01 P, EU:C:2004:260, og Louis Vuitton, som omtalt over (avsnitt 54 og 55).

68 I denne sammenheng anfører den norske regjering at kravet om at merket må avvike betydelig fra normen eller bransjesedvanen ikke etablerer en ny og selvstendig grunn for nektelse. Dette krav er faktisk bare en tolkning av kravet om særpreg som gjelder for visse typer merker. Når det gjelder varemerker som består av kunstverk, som er unike av natur, vil spørsmålet om formen avviker betydelig fraPage
126
norm eller sedvane ikke være til stor hjelp i vurderingen av særpreg, siden det ikke finnes noen relevante normer eller sedvaner å sammenligne med. I stedet vil det generelle krav om særpreg måtte anvendes. Etter direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav c) må det dessuten vurderes om formen merket viser, er beskrivende for egenskaper ved varene og tjenestene.

69 På bakgrunn av ovenstående betraktninger gjør den norske regjering gjeldende at Klagenemndas anmodning må avvises. Skulle EFTA-domstolen legge til grunn at den har domsmyndighet, anfører den norske regjering at spørsmålene bør besvares på følgende måte:

1. Varemerkeregistrering av kunstverk for hvilke vernetiden er utløpt, kan under visse omstendigheter komme i konflikt med forbudet i direktiv 2008/95 artikkel 3 nr. 1 bokstav f) mot registrering av varemerker som strider mot offentlig orden eller er egnet til å vekke forargelse, men det faktum at et merke består av et slikt verk, vil ikke i seg selv være tilstrekkelig til at bestemmelsen får anvendelse.

2. Hvorvidt et kunstverk er kjent og har stor kulturell betydning, kan være relevant for vurderingen etter direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f), men dette er ikke i seg selv tilstrekkelig til å støtte konklusjonen om at en varemerkeregistrering ville være i strid med offentlig orden eller egnet til å vekke forargelse.

4. Direktiv 2008/95 artikkel 3 nr. 1 bokstav e) får anvendelse på samme måte for todimensjonale merker som består av virkelighetstro avbildninger av en form som er relevant for varene, som for tredimensjonale merker som gjengir en slik form. Når et merke utelukkende består av en todimensjonal virkelighetstro avbildning av en skulptur som er relevant for formen til varene som omfattesPage
127
av en søknad om varemerkeregistrering, får artikkel 3 nr. 1 bokstav e) iii) følgelig anvendelse dersom skulpturens form tilfører varene en betydelig verdi.

5. Direktiv 2008/95 artikkel 3 nr. 1 bokstav c) kan anvendes som hjemmelsgrunnlag for å nekte registrering av varemerker som består av todimensjonale eller tredimensjonale gjengivelser av varens form eller utseende.

6. For todimensjonale eller tredimensjonale merker som gjengir produkters form eller utseende, bør en vurdering av om den aktuelle form eller utseende avviker betydelig fra normen eller bransjesedvanen, foretas etter direktiv 2008/95 artikkel 3 nr. 1 bokstav c) dersom det finnes relevante normer eller sedvaner å sammenligne med. I tillegg skal varemerkeregistrering nektes etter artikkel 3 nr. 1 bokstav c) dersom merket er beskrivende for egenskaper ved varene eller tjenestene.

ESA

Spørsmålet om anmodningen kan behandles

70 ESA anser at Klagenemnda har kompetanse til å forelegge spørsmål for EFTA-domstolen siden ODA artikkel 34 ikke krever en streng fortolkning.29 Dessuten er nasjonale instanser med institusjonelle strukturer og prosedyrer som er sammenlignbare med Klagenemndas, allerede blitt ansett som kompetente til å forelegge spørsmål for EFTA-domstolen.30

29 Det vises til forente saker E-3/13 og E-20/13 Fred Olsen m.fl. mot den norske stat, Sml. 2014 s. 400 (avsnitt 59), og sak E-23/13 Hellenic Capital Market Commission, Sml. 2014 s. 88 (avsnitt 34), og den rettspraksis som det vises til der.

30 Det vises til Fred Olsen m.fl., som omtalt over (avsnitt 72), sak E-1/11 Dr. A, Sml. 2011 s. 484 (avsnitt 42), og sak E-4/04 Pedicel AS mot Sosial- og helsedirektoratet, Sml. 2005 s. 1 (avsnitt 21).

SpørsmålenePage
128
forelagt EFTA-domstolen

71 ESA bemerker innledningsvis at det følger av EU-domstolens rettspraksis at alle grunner for nektelse som er nevnt i direktivet artikkel 3 nr. 1, må vurderes separat og uavhengig av hverandre.31 Likeledes må grunnene for å nekte registrering etter direktivet artikkel 3 tolkes i lys av de respektive allmenne hensyn hver av dem er basert på.32 Videre er rettspraksis vedrørende artikkel 7 nr. 1 i rådsforordning (EF) nr. 207/2009 av 26. februar 2009 om EF-varemerker (“varemerkeforordningen”)33 relevant ved vurdering av direktivet artikkel 3 nr. 1, siden grunnene for nektelse eller ugyldighet fastsatt i direktivet artikkel 3 nr. 1, i det alt vesentlige er identiske med dem som er fastsatt i varemerkeforordningen artikkel 7 nr. 1.34

31 Det vises til dommen i Linde m.fl., som omtalt over (avsnitt 67).

32 Samme sted (avsnitt 71), og den rettspraksis som det vises til der.

33 EUT 2006 L 372, s. 12 og EØS-tillegg.

34 Det vises til dommen i Strigl, C-90/11 og C-91/11, EU:C:2012:147 (avsnitt 19).

72 Med hensyn til det første spørsmål anfører ESA at direktivet artikkel 3 nr. 1 ikke spesifikt angir som en grunn for å nekte registrering at et verk tidligere har vært opphavsrettsbeskyttet. Videre kan et opphavsrettsbeskyttet verk registreres som et varemerke, forutsatt at rettighetshaveren samtykker til det. Det faktum at vernetiden er utløpt, kan således ikke i seg selv føre til den konklusjon at registrering av det aktuelle verk er utelukket. Beskyttelsen varemerker gis, er dessuten nokså forskjellig fra opphavsrettsbeskyttelse. Endelig finnes det mange eksempler på at verk som har falt i det fri etter opphavsrettbeskyttelsens utløp, er blitt registrert som varemerker.35 Det er imidlertid ikke alle tidligere opphavsrettsbeskyttedePage
129
verk som kan registreres som varemerker umiddelbart etter vernetidens utløp.

35 Det vises til S. Dusollier, A positive status for the public domain, i Dana Beldiman (red.), Innovation, Competition, Collaboration, Edward Elgar Publishing, 2015, s. 160.

73 I denne sammenheng anfører ESA at verket må oppfylle kriteriene fastsatt i direktivet artikkel 3 for å kunne registreres som et varemerke. Berømte kunstverk som ikke lenger er opphavsrettsbeskyttet, må særlig oppfylle kriteriet om særpreg i direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav b). I denne sammenheng kan særpreg være vanskeligere å fastslå for berømte kunstverk, som i seg selv er velkjente for forbrukerne, og som derfor ikke nødvendigvis enkelt kan fungere som angivelse av en kommersiell opprinnelse, slik direktivet krever.

74 ESA anfører videre at etter direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav e) iii) kan et slikt verk ikke registreres dersom det består utelukkende av formen som tilfører produktet en betydelig verdi. Dette kan være tilfelle for mange berømte skulpturverk, siden den betydelige verdi disse har, nødvendigvis ligger i selve formen.36 I den foreliggende sak kan særpreg og en angivelse av kommersiell opprinnelse være særlig vanskelig å fastslå for enkelte av verkene, som omfatter noen av Norges mest berømte kunstverk.

36 Samme sted, s. 162.

75 Før det andre spørsmål besvares, anser ESA det som nyttig først å avklare hvilket vurderingstema som får anvendelse i forbindelse med nektelse av registrering etter direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f). Derfor vil ESA besvare det tredje spørsmål først.

76 ESA gjør gjeldende at direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f) ikke definerer hva som utgjør “offentlig orden”, eller hva som “er egnet til å vekke forargelse”. EUIPO anser at formålet med en bestemmelse av denne type er å forhindre registrering av varemerker i tilfelle der innrømmelse av et monopol ville “contravene the state of law or wouldPage
130
be perceived by the relevant public as going directly against the basic moral norms of society”.37 Ifølge disse retningslinjer er begrepet “offentlig orden” videre en henvisning til EU-rett som får anvendelse på et bestemt område, og “which reflect a common understanding on certain basic principles and values, such as human rights”.38 Videre har Underretten lagt til grunn at det ikke bare må tas hensyn til omstendigheter som er felles for alle medlemsstater, men også til særlige omstendigheter i de enkelte medlemsstater som kan påvirke oppfatningen til det relevante publikum i disse stater.39

37 EUIPOs retningslinjer, del B avsnitt 4 nr. 2.7, s. 4.

38 Samme sted.

39 Det vises til dommen i Couture Tech, som omtalt over (avsnitt 34).

77 ESA anfører at rettspraksis vedrørende varemerkeforordningen artikkel 7 nr. 1 bokstav f) ikke har trukket et skarpt skille mellom vurderingen av “offentlig orden” og vurderingen av forhold som “er egnet til å vekke forargelse”. Underretten har lagt til grunn at bestemmelsen forhindrer registrering av merker som er rasistiske eller diskriminerende og følgelig er i strid med Unionens grunnleggende verdier.40

40 Det vises til dommene i Couture Tech, som omtalt over (avsnitt 15), og PAKI Logistics, som omtalt over (avsnitt 21 flg.).

78 Gitt den spesifikke betydning “offentlig orden” har i direktivet, anser ESA at dette begrep også kan utvides til å omfatte annen legitim offentlig politikk EØS-statene har vedtatt. Begrepet vil typisk få anvendelse i tilfelle der registreringen av et tegn ville være i strid med loven. Det er den nasjonale instans som må vurdere om registreringen av et varemerke ville være i strid med offentlig orden.

79 Uttrykket “egnet til å vekke forargelse” har en bred betydning. Ifølge EUIPOs retningslinjer utelukker varemerkeforordningen, og følgelig også direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f), registrering av varemerker somPage
131
inneholder blasfemiske, rasistiske eller diskriminerende ord eller uttrykk som merket som søkes registrert, formidler på en klar og utvetydig måte.41 Bestemmelsen har til formål å hindre bistand til personer som ønsker å styrke sin virksomhet ved bruk av varemerker som er i strid med visse grunnleggende verdier i siviliserte samfunn.42

41 EUIPOs retningslinjer, del B avsnitt 4 nr. 2.7.2.

42 Det vises til avgjørelse i OHIMs klageinstans 6. juli 2006 i sak R 495/2005-G, Jebaraj Kenneth trading as Screw You (avsnitt 13).

80 ESA gjør videre gjeldende at Underretten har lagt til grunn at standarden som skal anvendes, er at tegnet må ha en klart støtende virkning på en fornuftig forbruker med gjennomsnittlige følsomhets- og toleransegrenser.43 Det er imidlertid ikke nødvendig å godtgjøre at søkeren ønsker å forulempe publikum ved å registrere et bestemt varemerke. Det er tilstrekkelig at det registrerte varemerke kan bli oppfattet som støtende.44

43 Det vises til dommen i Federico Cortés del Valle López mot OHIM (¡Que buenu ye! Hijoputa), T-417/10, EU:T:2012:120 (avsnitt 21).

44 Det vises til dommen i PAKI Logistics, som omtalt over (avsnitt 21 flg.).

81 ESA anfører derfor at et varemerke enten må være i strid med offentlig orden eller virke klart støtende på en fornuftig forbruker med gjennomsnittlig følsomhet for å være i strid med direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f).

82 Når det gjelder det andre spørsmål, anfører ESA at anmodningen ikke peker på noen hensyn knyttet til offentlig orden som tilsier at registreringen av et velkjent verk av stor kulturell verdi bør utelukkes. Det synes heller ikke å finnes noen bestemmelse i EØS-retten som utelukker registrering av tidligere opphavsrettsbeskyttede verk under slike omstendigheter.

83 EtPage
132
ønske om å sikre best mulig offentlig tilgang til verk som har stor kulturell verdi, og målet om å forhindre kommersiell utnyttelse av verk som er definerende for den nasjonale identitet, kan utgjøre hensyn knyttet til den offentlige orden som kan begrunne nektelse av registrering dersom EFTA-domstolen skulle velge å tolke begrepet “offentlig orden” bredt i en kontekst som spesifikt gjelder varemerker. En slik nektelse ville imidlertid måtte begrenses til en vurdering av verkets kulturelle verdi som foretas i hvert enkelt tilfelle.

84 Når det gjelder spørsmålet om registrering av et verk av stor kulturell verdi kan være “egnet til å vekke forargelse”, er ESA av den oppfatning at dette ville kreve at registreringen av et slikt verk som et varemerke klart vil være støtende for den fornuftige forbruker. ESA stiller imidlertid spørsmål ved om registreringen av et verk av stor kulturell verdi faktiske ville være egnet til å støte en fornuftig forbruker med gjennomsnittlig følsomhet. Selv om generaladvokat Ruiz-Járabo Colomer i sin uttalelse i Picaro45 synes å innta den holdning at beskyttelse av navnet til store kunstnere er et allment hensyn, ble denne tilnærming ikke fulgt av EU-domstolen.46

45 Det vises til generaladvokat Ruiz-Járabo Colomers uttalelse i Ruiz-Picasso m.fl. mot OHIM (Picaro), C-361/04 P, EU:C:2005:531.

46 Det vises til dommen i Ruiz-Picasso m.fl. mot OHIM (Picaro), C-361/04 P, EU:C:2006:25.

85 ESA gjør dessuten gjeldende at selv om EUIPOs klageinstans anser at det vil kunne finnes omstendigheter der registrering av visse symboler kan være egnet til å vekke forargelse,47 har den også lagt til grunn at et verks ry ikke kan være til hinder for at det kan registreres som et varemerke.48

47 Det vises til avgjørelse i OHIMs klageinstans 17. september 2012 i sak R 2613/2011-2, Republikken Tyrkia mot Yaqub (ATATURK) (avsnitt 19).

48 Det vises til avgjørelse i OHIMs klageinstans 31. august 2015 i sak R 2401/2014-4, Anne Frank Fonds (Le Journal d’Anne Frank) (avsnitt 32 til 34).

86 FølgeligPage
133
er ESA av den oppfatning at det faktum at verk er velkjente og har stor kulturell verdi, ikke i seg selv kan være til hinder for at de samme verk kan registreres som varemerker, i fravær av en helhetlig politikk som oppmuntrer til spredning av slike verk. For at et verk av stor kulturell verdi skal kunne nektes registrering etter direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f), ville registreringen måtte være i strid med offentlig orden eller virke klart støtende på en fornuftig forbruker med gjennomsnittlig følsomhet. Det tilkommer Klagenemnda å vurdere om så er tilfelle for verkene i den foreliggende sak.

87 Med hensyn til det fjerde og femte spørsmål gjør ESA gjeldende at både artikkel 3 nr. 1 bokstav e) iii) og artikkel 3 nr. 1 bokstav c) får anvendelse på todimensjonale og tredimensjonale avbildninger av varer som skulpturer, siden slike former i visse tilfelle kan bestå utelukkende av formen som tilfører varene en betydelig verdi, eller simpelthen være beskrivende for varene eller tjenestene som tilbys.

88 Når det gjelder det sjette spørsmål, anfører ESA, med hensyn til begrepet særpreg etter direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav b), at varemerket må tjene til å identifisere varen søknaden om registrering gjelder.49 Dette må vurderes med henvisning til det relevante publikums oppfatning av merket.50

49 Det vises til dommen i Audi, C-398/08 P, EU:C:2010:29 (avsnitt 33).

50 Samme sted (avsnitt 34).

89 Med hensyn til direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav c) gjør ESA gjeldende at bestemmelsen er til hinder for registrering av varemerker som utelukkende består av rent beskrivende tegn som også kan ønskes brukt av andre foretak.51

51 Det vises til dommen i Representation of a dog, som omtalt over (avsnitt 49).

90 IfølgePage
134
ESA får direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav b) og artikkel 3 nr. 1 bokstav c) anvendelse på tegn som består av todimensjonale og tredimensjonale avbildninger av varenes form eller utseende. Følgelig må både tegnets særpreg etter direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav b) og tegnets beskrivende natur etter direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav c) vurderes før et tegn kan registreres som et varemerke.

91 Endelig gjør ESA gjeldende at ifølge EU-domstolens rettspraksis må granskeren først vurdere om registreringen ville være i strid med direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav e). Selv når dette første hinder er overvunnet, indikerer verken ordlyden i direktivet artikkel 3 nr. 1 eller ordningen i direktivet at de øvrige grunner til nektelse, herunder kriteriene i artikkel 3 nr. 1 bokstav c), ikke også bør få anvendelse på søknader om registrering av produktmerkers tredimensjonale form.52

52 Det vises til dommen i Linde m.fl., som omtalt over (avsnitt 66).

92 ESA anmoder derfor EFTA-domstolen om å besvare spørsmålene på følgende måte:

1. Artikkel 3 nr. 1 bokstav f) er ikke til hinder for at tegn kan registreres som varemerker når tegnet består av et verk som har vært opphavsrettsbeskyttet, men for hvilket vernetiden er utløpt.

2. Det faktum at et tegn består av et verk som er velkjent eller av stor kulturell verdi, kan ikke i seg selv være til hinder for at slike tegn kan registreres som et varemerke etter artikkel 3 nr. 1 bokstav f), i fravær av en helhetlig politikk som oppmuntrer til spredning av slike verk. Det kan imidlertid være en faktor i vurderingen av om registrering av et slikt tegn ville være støtende for en fornuftig forbruker med gjennomsnittlig følsomhet.

3. VurderingenPage
135
av om registrering av et varemerke er i strid med “offentlig orden” i henhold til varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f), avhenger av hvilken offentlige orden det dreier seg om. I vurderingen av om registrering av et varemerke er “egnet til å vekke forargelse” etter direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f), er det særlig viktig å vurdere om tegnet inneholder blasfemiske, rasistiske eller diskriminerende ord eller uttrykk som merket som søkes registrert, formidler på en klar og utvetydig måte og er klart støtende for en fornuftig forbruker med gjennomsnittlig følsomhet.

4. Varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav e) iii) og artikkel 3 nr. 1 bokstav c) får anvendelse på todimensjonale og tredimensjonale avbildninger av varer som skulpturer.

5. Varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav b) og artikkel 3 nr. 1 bokstav c) får anvendelse på tegn som består av to- og tredimensjonale avbildninger av varenes form eller utseende, og følgelig må både tegnets særpreg etter varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav b) og tegnets beskrivende natur etter varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav c) vurderes før et tegn kan registreres som et varemerke.

Kommisjonen

93 Når det gjelder de tre første spørsmål, anfører Kommisjonen, i samsvar med dommen i Couture Tech, at de absolutte grunner for nektelse som er fastsatt i varemerkeforordningen artikkel 7 nr. 1, må vurderes med henvisning til den gjennomsnittlige forbruker.53 Det relevante publikum kan også være den gjennomsnittlige forbruker i én enkelt medlemsstat.54 Når det gjelder direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstavPage
136
f), må det foretas en vurdering av hvordan det aktuelle tegn oppfattes av den gjennomsnittlige forbruker som er medlem av allmennheten i den berørte medlemsstat.

53 Det vises til dommen i Couture Tech, som omtalt over (avsnitt 27).

54 Det vises til dommen i Couture Tech, som omtalt over.

94 Ifølge Kommisjonen må man skille mellom begrepene “i strid med den offentlige orden” og “egnet til å vekke forargelse” i direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f). Begrepet “i strid med den offentlige orden” kan vurderes på selvstendig grunnlag, og en registrering av et varemerke kan anses å være “i strid med den offentlige orden” uten at det som sådan er egnet til å vekke forargelse.

95 En slik tolkning av uttrykket “i strid med den offentlige orden” gjør det mulig å ta hensyn til en økonomisk grunn, en grunn basert på en intensjon om å tillate fri bruk av en gitt gjenstand, i motsetning til å innrømme en eksklusiv eiendomsrett i form av en varemerke, eller en kulturell grunn som er spesifikk for den berørte medlemsstat.

96 Men ifølge Kommisjonen kan ikke det faktum at et varemerke består av eller inkluderer et kunstverk som er opphavsrettsbeskyttet, i seg selv begrunne nektelse etter den nasjonale bestemmelse som gjennomfører direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f). I prinsippet kan derfor et tegn på samme tid være beskyttet både som et varemerke og etter opphavsrettsreglene.

97 Samtidig anfører Kommisjonen at et varemerkes primære funksjon er å garantere identiteten til varene eller tjenestene merket betegner. Dermed gjør et varemerke det ikke bare mulig for eieren å skille seg ut fra konkurrentene; det gir også forbrukeren eller sluttbrukeren en garanti for at alle varer eller tjenester som omfattes av tegnet som utgjør varemerket, har den samme kommersielle opprinnelse.

98 Med henblikk på vurderingen etter direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f) er videre det relevante publikum ifølge Kommisjonen det alminnelige publikum som betrakter og verdsetter kunstverk, og som kan anse slike kunstverk som en del av den nasjonale kulturarv som erPage
137
tilgjengelig for og kan brukes av alle. Når det gjelder velkjente kunstverk for hvilke vernetiden er utløpt, vil det relevante publikum etter Kommisjonens oppfatning ha en forventning om at varer og tjenester som benytter kunstverkene, kan være produsert av en hvilken som helst markedsdeltaker.

99 Virkningen av å innvilge et varemerke under slike omstendigheter ville være å gi evigvarende eksklusive rettigheter til kunstverket, som normalt skulle vært i det fri og kunne brukes fritt av enhver person, herunder enhver markedsdeltaker, på en hvilken som helst måte.

100 I denne sammenheng anfører Kommisjonen at når det gjelder former, slår EU-domstolens rettspraksis fast at formålet med absolutte grunner til nektelse er “to prevent the exclusive and permanent right which a trade mark confers from serving to extend indefinitely the life of other rights which the EU legislature has sought to make subject to limited periods”.55 Kommisjonens oppfatning er at denne uttalelse fra EU-domstolen ikke nødvendigvis bør begrenses til former, men kan få allmenn anvendelse.

55 Det vises til dommen i Philips, som omtalt over (avsnitt 78).

101 Videre gjør Kommisjonen gjeldende at det må tas tilbørlig hensyn til det faktum at å tilegne seg et kunstverk for et ubegrenset tidsrom gjennom registrering av et varemerke strider mot selve formålet med og logikken bak de fastsatte tidsbegrensninger for opphavsrett. Det ville dessuten gi varemerkeeieren mer omfattende rettigheter enn dem opphavsmannens arvinger nyter.56 Etter utløpet av verkets vernetid, og i fravær av enhver annen form for beskyttelse som måtte gjelde på det aktuelle tidspunkt, bør kunstverket derfor kunne brukes fritt av enhver person.

56 Det vises til generaladvokat Ruiz-Járabo Colomers uttalelse i Shield Mark, som omtalt over (avsnitt 50 til 52).

102 KommisjonenPage
138
anfører videre at jo mer velkjent kunstverket er, desto mer sannsynlig er det at omstendighetene ved forfatteren eller kunstneren vil være kjent for allmennheten. Muligheten for at registreringen av et varemerke også kan bli oppfattet som vanhelligelse av et verk, kan derfor ikke utelukkes. Dette kan være tilfelle dersom det aktuelle kunstverk har særlig stor betydning i det kollektive minne og den felles kulturarv som et symbol på uavhengighet eller på nasjonens grunnleggelse og verdier. Den kulturelle verdi et velkjent kunstverk har, kan derfor også tas i betraktning.

103 Kommisjonen gjør videre gjeldende at allmennheten kanskje aldri vil identifisere et verk som tilhørende for eksempel et museum med mindre museets navn ledsager avbildningen av kunstverket i varemerkesøknaden.

104 Når det gjelder varemerkesøkerens identitet og de berørte varer og tjenesters art og type, anfører Kommisjonen at disse faktorer i prinsippet vanligvis bør være uten relevans for vurderingen knyttet til den offentlige orden.57 Det kan imidlertid finnes tilfelle der varene eller tjenestene en varemerkesøknad gjelder, er av en art som tilsier at hensynet til den offentlige orden må vektlegges tyngre som grunn til å nekte registrering, for eksempel fordi de aktuelle varer eller tjenester synes å være uforenlige med det kunstneriske verks verdighet og det symbol verket assosieres med.

57 Det vises til dommene i PAKI Logistics, som omtalt over (avsnitt 16 til 18 og 34), og ¡Que buenu ye! Hijoputa, som omtalt over (avsnitt 21 og 26).

105 På bakgrunn av dette anser Kommisjonen at det kan finnes omstendigheter der registrering av et varemerke som inkluderer eller består av et opphavsrettsbeskyttet verk hvor vernetiden er utløpt eller i ferd med å utløpe, ville være “i strid med den offentlige orden”.

106 NårPage
139
det gjelder det fjerde spørsmål, anfører Kommisjonen at henvisningen til “form” i direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav e) iii) ikke kan tolkes dit hen at en todimensjonal avbildning av en gjenstand, herunder en skulptur, nødvendigvis vil falle utenfor denne bestemmelses virkeområde. Etter Kommisjonens oppfatning viser “varers form” til varenes ytre utseende, det vil si deres konfigurasjon eller konturer, og ikke nødvendigvis til varenes volum. Et todimensjonalt tegn kan følgelig være en avbildning av et produkts “form”.58 Videre har EU-domstolen fulgt en forsiktig tilnærming til direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav e).59 Direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav e) iii) må følgelig tolkes slik at den også får anvendelse på todimensjonale avbildninger av gjenstander som skulpturer.

58 Det vises til dommen i Yoshida Metal Industry, T-331/10, EU:T:2012:220 (avsnitt 27).

59 Det vises til dommen i Société des Produits Nestlé, C-215/14, EU:C:2015:604 (avsnitt 36 til 40).

107 Med hensyn til det femte spørsmål påpeker Kommisjonen at Klagenemnda i sin anmodning viser til “to- eller tredimensjonale avbildninger av varens form eller utseende”. Vanskeligheten ved å besvare det femte spørsmål ligger imidlertid ifølge Kommisjonen i det faktum at anmodningen ikke presiserer hvilke varer eller tjenester varemerkesøknaden gjelder.

108 Kommisjonen gjør gjeldende at det allmenne hensyn som direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav c) er basert på, er at beskrivende tegn eller angivelser knyttet til egenskapene ved varene eller tjenestene som søkes registrert, skal kunne brukes fritt av alle. Ved vurderingen av et tegns beskrivende natur må det fastslås om det finnes en tilstrekkelig direkte og konkret forbindelse mellom tegnet og de berørte varer eller tjenesters art, kvalitet eller øvrige egenskaper, som angitt i direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav c), samtidig som man ogsåPage
140
tar i betraktning det allmenne hensyn at beskrivende tegn, som følgelig mangler særpreg, bør kunne brukes fritt av alle.

109 Kommisjonen anfører at et kunstverk i prinsippet ikke formidler direkte og konkrete budskap, siden kunst etter sin art er åpen for subjektiv fortolkning. Videre har et kunstverk etter sin art ingen tilknytning til produkter eller tjenester som det kan brukes til i handel slik direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav c) må forstås.

110 Kommisjonen anfører imidlertid at når det gjelder et varemerke som består av eller inkluderer en todimensjonal avbildning av en skulptur, kan et slikt tegn være beskrivende for enhver vare eller tjeneste som har, eller som publikum ville forvente har, skulpturen eller kunstneren som hovedgjenstand. Et slikt tegn kan følgelig være beskrivende for innholdet i trykksaker som bøker (klasse 16), for organisering av reiser (klasse 39) eller for kulturelle arrangementer (klasse 41) etter klassifikasjonen i Nice-avtalen. I et slikt tilfelle kan det være av reell interesse at tredjeparter tillates å bruke det aktuelle tegn for å beskrive innholdet eller formålet med varene eller tjenestene sine overfor publikum.

111 Når det gjelder det sjette spørsmål vil Kommisjonen, i lys av sine merknader vedrørende det femte spørsmål, begrense sin vurdering til direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav b). Kommisjonen anfører at de ovenstående betraktninger også kan gjøres gjeldende ved anvendelsen av direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav b). Skulpturer kan være sammenfallende blant annet med utseendet til kunstverk i uedelt metall (klasse 6), kunstverk i edelt metall (klasse 14) eller litografiske kunstverk, plakater og postkort (klasse 16).

112 KommisjonenPage
141
anfører at ifølge EU-domstolens rettspraksis er “only a mark which departs significantly from the norms or customs of the sector and thereby fulfils its essential function of indicating origin … not devoid of any distinctive character”.60

60 Det vises til dommen i Storck, som omtalt over (avsnitt 26), og den rettspraksis som det vises til der.

113 Kommisjonen gjør imidlertid gjeldende at det vil være vanskelig identifisere bransjen og den relevante “bransjenorm” i tilfelle der et tegn består av et tredimensjonalt verk som er et kunstverk, og der varene søknaden gjelder, bare gjengir dette kunstverk for å skape en kopi som kun har en rent utsmykkende funksjon. Under slike omstendigheter fremstår kriteriet om “departing significantly” som irrelevant. En kopi kan dessuten aldri avvike betydelig fra normen, siden denne alltid vil være definert med henvisning til det originale kunstverk kopien er basert på.

114 Følgelig anfører Kommisjonen at en relevant faktor i den foreliggende sak er om et tegns egenskaper etter publikums oppfatning kan tilskrives varens utsmykkende og dekorative natur alene, snarere enn å angi varenes kommersielle opprinnelse. Når dette er tilfelle, mangler tegnet særpreg og faller inn under direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav b).61 EU-domstolen bekreftet dette synspunkt da den i forbindelse med inngrepssøksmål la til grunn at når “the relevant section of the public views the sign purely as an embellishment, it necessarily does not establish any link with the registered mark”.62

61 Det vises til dommene i EE Ltd, T-77/14, EU:T:2015:620 (avsnitt 44 til 48), og Glaverbel, T-36/01, EU:T:2002:245 (avsnitt 28).

62 Det vises til dommen i Adidas, C-408/01, EU:C:2003:582 (avsnitt 40).

115 KommisjonenPage
142
anmoder derfor EFTA-domstolen om å besvare de forelagte spørsmål på følgende måte:

1.-3. Registrering av et varemerke med hensyn til et velkjent kunstverk hvis vernetid er utløpt eller er i ferd med å utløpe, kan under visse omstendigheter være i strid med den offentlige orden etter direktiv 2008/95/EF artikkel 3 nr. 1 bokstav f). Det aktuelle velkjente kunstverks status, herunder dets kulturelle status slik dette oppfattes av allmennheten, kan tas i betraktning.

4. Direktiv 2008/95/EF artikkel 3 nr. 1 bokstav e) iii) må tolkes slik at den også får anvendelse på todimensjonale avbildninger av gjenstander som skulpturer.

5. Direktiv 2008/95/EF artikkel 3 nr. 1 bokstav c) får anvendelse på to- eller tredimensjonale avbildninger av varenes form eller utseende når det finnes en tilstrekkelig konkret forbindelse mellom tegnet og arten, kvaliteten eller øvrige egenskaper etter denne bestemmelse, under henvisning til det allmenne hensyn denne bestemmelse er basert på. Tegn som består av to- eller tredimensjonale avbildninger av varenes form eller utseende, bør av prinsipielle grunner ikke anses for å være beskrivende, og dermed for å mangle særpreg, av den grunn alene at de sammenfaller med varenes form.

6. Ved anvendelse av direktiv 2008/95/EF artikkel 3 nr. 1 bokstav b) på varemerker som består av to- eller tredimensjonale avbildninger av kunstverk som sammenfaller med formen eller utseendet til varene som søkes registrert, er det ikke en relevant faktor om denne form eller dette utseende avviker betydelig fra normen for presentasjon av de aktuelle varer.

EnPage
143
relevant faktor er om et tegns egenskaper etter allmennhetens oppfatning kan tilskrives de aktuelle varers utsmykkende og dekorative natur alene, snarere enn å angi varenes kommersielle opprinnelse, og følgelig mangler særpreg.

Den tsjekkiske regjering

116 Den tsjekkiske regjering besvarer de tre første spørsmål samlet. Innledningsvis anfører den tsjekkiske regjering at vurderingen av om varemerket er i strid med den offentlige orden eller er egnet til å vekke forargelse, bare bør ta hensyn til varemerket i seg selv.63 Nærmere bestemt er det varemerkets iboende kvalitet som må vurderes, og ikke omstendigheter knyttet til atferden til personen som søker om varemerket.64 Domstolen som skal avgjøre saken bør følgelig vurdere om registreringen av et varemerke, det vil si anerkjennelsen av en eksklusiv forbindelse mellom tegnet og søkerens produkter og/eller tjenester, ville være i strid med den offentlige orden eller egnet til å vekke forargelse etter direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f).

63 Det vises til dommen i INTERTOPS, som omtalt over (avsnitt 27).

64 Samme sted (avsnitt 28).

117 Den tsjekkiske regjering anfører videre at hensynet til offentlig orden bare kan påberopes når “there is a genuine and sufficiently serious threat to a fundamental interest of society and, moreover, those grounds must not serve purely economic ends”.65 Direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f) kan følgelig bare få anvendelse i eksepsjonelle tilfelle.

65 Det vises til dommen i VBV – Vorsorgekasse, C-39/11, EU:C:2012:327 (avsnitt 29).

118 NårPage
144
det gjelder et berømt kunstverk som er en del av den allmenne kulturarv, og som vernetiden har utløpt for, gjør den tsjekkiske regjering gjeldende at en fundamental samfunnsinteresse, nærmere bestemt allmennhetens tilgang til disse enestående åndsverk, står på spill.66 Videre kan hensynet til allmennhetens tilgang ikke ivaretas dersom en enkeltperson kan oppnå en eksklusiv rettighet med utspring i det registrerte varemerke.67 Derfor bør registrering av opphavsrettsbeskyttede verk som vernetiden har utløpt for, nektes med henvisning til den offentlige orden i eksepsjonelle tilfelle der det å sikre at visse berømte kunstverk, som velkjente og enestående åndsverk som er en del av den allmenne kulturarv, forblir tilgjengelige for allmennheten, utgjør en grunnleggende samfunnsinteresse.

66 Det vises til det tsjekkiske patentstyres avslag på en varemerkesøknad i sak nr. O-98450.

67 Det vises til generaladvokat Ruiz-Járabo Colomers uttalelse i Shield Mark, som omtalt over (avsnitt 51 og 52).

119 Med hensyn til det fjerde spørsmål anfører Tsjekkia at et varemerke som er en todimensjonal avbildning av en skulptur, neppe kan tjene til å identifisere varene eller tjenestene som dekkes av dette varemerke, slik kriteriet om særpreg etter direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav b) krever.68 Det er mer sannsynlig at den relevante gruppe av forbrukere bare ville oppfatte varemerket på produktet som en gjengivelse av det aktuelle kunstverk.

68 Det vises til dommen i Société des Produits Nestlé, som omtalt over (avsnitt 59 flg.).

120 Tsjekkia gjør derfor gjeldende at kravet om særpreg som angitt i direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav b) sammenholdt med artikkel 3 nr. 1 bokstav e) iii), ikke er oppfylt hva skulpturer angår.

121 SomPage
145
svar på det femte spørsmål anfører den tsjekkiske regjering at en skulptur, som et unikt resultat av en kunstners kreativitet, aldri kan anses som et beskrivende tegn etter direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav c).

122 I lys av de foreslåtte svar på de foregående spørsmål er det etter Tsjekkias oppfatning ikke nødvendig å besvare det sjette spørsmål.

123 Endelig anfører Tsjekkia at de ovenstående merknader til spørsmål 1 til 6 bare gjelder de absolutte grunner til nektelse. For fullstendighets skyld bemerker Tsjekkia at direktivet artikkel 3 nr. 2 også kan være relevant under henvisning til de faktiske omstendigheter.

124 Tsjekkia anmoder derfor EFTA-domstolen om å besvare spørsmålene på følgende måte:

1.-3. Direktiv 2008/95 artikkel 3 nr. 1 bokstav f) bør tolkes slik at varemerkeregistrering av opphavsrettsbeskyttede verk for hvilke verneperioden er utløpt, bør nektes med henvisning til den offentlige orden i eksepsjonelle tilfelle der det å sikre at visse berømte kunstverk, som velkjente og enestående åndsverk som er en del av den allmenne kulturarv, forblir tilgjengelige for allmennheten, utgjør en grunnleggende samfunnsinteresse.

4. Kravet om særpreg som angitt i direktiv 2008/95 artikkel 3 nr. 1 bokstav b) sammenholdt med artikkel 3 nr. 1 bokstav e) iii), er ikke er oppfylt hva skulpturer angår.

5. En skulptur, som et unikt resultat av en kunstners kreativitet, kan aldri anses for å være et tegn eller en angivelse etter direktiv 2008/95 artikkel 3 nr. 1 bokstav c).

DenPage
146
tyske regjering

125 Den tyske regjering besvarer bare det første spørsmål. Den anser det ikke nødvendig å besvare det andre og tredje spørsmål, siden den svarer benektende på det første spørsmål.

126 Innledningsvis anfører den tyske regjering at begrepene “den offentlige orden” og “egnet til å vekke forargelse” i direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f) ikke er definert i direktivet. Siden denne bestemmelse er generell, må begrepene tolkes innenfor rammen av det system som utgjøres av de spesielle rettsakter begrepene er brukt i, samtidig som det tas hensyn til slike rettsakters overordnede formål.

127 Den tyske regjering gjør gjeldende at avgjørelsen av om et varemerke bør utelukkes fra registrering på grunnlag av direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f), alltid må treffes med henvisning til varene eller tjenestene søknaden om varemerkeregistrering gjelder, samtidig som det også tas hensyn til det allmenne hensyn den aktuelle bestemmelse er basert på. Men det faktum at det er umulig å identifisere de spesifikke varer og tjenester Patentstyret nektet varemerkeregistrering for, har i siste instans ingen betydning, siden eksistensen av opphavsrett eller utløpt opphavsrett ikke er relevant for vurderingen etter direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f).

128 Den tyske regjering anfører videre at selv om et varemerke er i strid med en lovbestemmelse, innebærer ikke dette som sådan at varemerket er i strid med den offentlige orden, med mindre den aktuelle bestemmelse faktisk tjener til å beskytte den offentlige orden. Begrepet “den offentlige orden” får dessuten primært anvendelsePage
147
på tegn hvis utnyttelse er uttrykkelig forbudt ved lov.69 Opphavsrettslovgivningen forbyr ikke i og for seg at et verk kan utnyttes. Den gir i stedet opphavspersonen ulike rettigheter til sitt eget verk, og det er opp til opphavspersonen å godkjenne eller forby at dette verk kan brukes som et varemerke. Denne rettighet gjenspeiles også i direktivet artikkel 4 nr. 4 bokstav c) iii).

69 Det vises til dommene i PAKI Logistics, som omtalt over (avsnitt 12), og Couture Tech, som omtalt over (avsnitt 49).

129 Ifølge den tyske regjering kan bruken av et tegn være “egnet til å vekke forargelse” selv om den ikke er forbudt ved lov, dersom det relevante publikum oppfatter den som grovt krenkende eller støtende.70 Opphavsrett har imidlertid ingen relevans for en slik vurdering.

70 Det vises til dommen i PAKI Logistics, som omtalt over (avsnitt 12).

130 Den tyske regjering gjør derfor gjeldende at registrering av et opphavsrettsbeskyttet verk som et varemerke ikke kan anses å være i strid med den offentlige orden eller egnet til å vekke forargelse etter direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f).

131 Videre anfører den tyske regjering at når et verks opphavsrettsbeskyttelse utløper, resulterer dette i fri utnyttelse. Det betyr at et verk generelt kan registreres som et varemerke av hvem som helst, så lenge de øvrige forutsetninger for varemerkebeskyttelse er oppfylt. Dersom det alltid var mulig å forhindre bruk av et varemerke ved å vise til at bruken er i strid med den offentlige orden, ville dette dessuten gå på tvers av den tilnærming EU-lovgiver har fulgt, nemlig at allmennheten fritt kan utnytte et verk så snart opphavsretten er utløpt.

132 Endelig gjør den tyske regjering gjeldende at et varemerke bare kan forhindre tredjeparter fra å drive med produktrelatert utnyttelse av etPage
148
tegn i tilknytning til spesifikke varer eller tjenester. Varemerkelovgivningen kan følgelig ikke begrense tilgangen til et verk eller utnyttelsen av et verk som et verk. Registreringen av verket som et varemerke for spesifikke varer eller tjenester forhindrer dessuten ikke den generelle kommersielle utnyttelse av et verk.

133 Den tyske regjering foreslår derfor at anmodningen besvares på følgende måte:

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/95/EF av 22. oktober 2008 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om varemerker bør tolkes slik at et varemerke ikke bør nektes registrert, eller ikke bør kunne erklæres ugyldig dersom det allerede er registrert, med den begrunnelse at det inkluderer et verk eller deler av et verk for hvilket opphavsrettsbeskyttelsen er utløpt.

Det Forente Kongerikes regjering

134 Med hensyn til de tre første spørsmål anfører det Forente Kongerikes regjering innledningsvis at det i mange tilfelle vil være vanskelig for en søker å godtgjøre at et velkjent kunstverk har det særpreg som kreves etter varemerkeregelverket for at det skal kunne registreres som et varemerke.

135 Når det gjelder muligheten til å påberope seg direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f) for å nekte registrering av et varemerke som følge av at en tidligere opphavsrett er utløpt, anfører det Forente Kongerikes regjering at lovgiver ikke kan ha hatt til hensikt å kreve at varemerker nektes eller erklæres ugyldige for alle verk hvis opphavsrettsbeskyttelse er utløpt. En overlapping mellom varemerker og opphavsrett er vanligvis akseptabel.

136 DetPage
149
Forente Kongerikes regjering gjør gjeldende at fokuset må være på merket i seg selv, ikke på søkerens atferd.71 Spørsmålet om et tegn tidligere har vært opphavsrettsbeskyttet eller ikke, knytter seg ikke til et iboende aspekt ved tegnet som søkes registrert, og er derfor irrelevant ved vurderingen av forenlighet med direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f). Dersom det ikke er noe støtende eller umoralsk ved selve merket i den form det søkes registrert, kan direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f) følgelig ikke påberopes for å hindre registrering av det omsøkte varemerke. EU-domstolens rettspraksis gir ikke noe grunnlag for å nekte å registrere et tidligere opphavsrettsbeskyttet verk som et varemerke med grunnlag i artikkel 3 nr. 1 bokstav f).72

71 Det vises til dommen i Durferrity mot OHIM, T-224/01, EU:T:2003:107 (avsnitt 76).

72 Det vises til dommen i Shield Mark, som omtalt over.

137 Når det gjelder begrepet offentlig orden, anfører det Forente Kongerikes regjering at begrepet er utbredt i europeisk rett og ofte opptrer som et unntak som gjør det mulig for medlemsstater å fravike en regel i EU-retten under henvisning til deres nasjonale situasjon eller grunnleggende prinsipper. Unntaket knyttet til “offentlig orden” i direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f) har en tilsvarende funksjon. Begrepet bør anvendes restriktivt, og selv om medlemsstatene har skjønnsmyndighet med hensyn til hva som utgjør “offentlig orden”, er dette underlagt judisielt tilsyn.73

73 Det vises til dommen i Bouchereau, 30/77, EU:C:1977:172 (avsnitt 33 og 34).

138 Ifølge det Forente Kongerikes regjering er det tre ulike situasjoner som kan utløse anvendelsen av direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f): Den første er varemerker med kriminelle konnotasjoner, den andre varemerker med støtende religiøse konnotasjoner, og den tredje varemerker som anses å være eksplisitte eller tabu.

139 DetPage
150
Forente Kongerikes regjering anfører videre at det ikke er nødvendig å utvide virkeområdet for direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav f) for å hindre monopolisering av berømte kunstverk. Berømte kunstverk vil med sannsynlighet ikke oppfylle kravet om særpreg i direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav b).74 EU-domstolen har ved flere anledninger understreket at et varemerkes vesentlige funksjon er å garantere identiteten til det merkede produkts opprinnelse overfor forbrukeren ved å gjøre ham i stand til å skjelne produktet eller tjenesten fra andre som har en annen opprinnelse, uten mulighet for forvirring.75 Dersom merket var registrert på et område som ikke på noen måte er relatert til merkets opprinnelse, kan eksistensen av særpreg imidlertid være mer sannsynlig.76

74 Det vises til Annette Kur, Exceptions to Protection Where Copyright and Trademark Overlap: Parodies, News Reporting and Other “Speech” Use of Copyright, General Report, i Jane Ginsburg og June Besek (red.), Adjuncts and alternatives to copyright/Régimes complémentaires et concurrentiel au droit d’auteur. Proceedings of the ALAI Congress June 13-17 2001, ALA-USA, New York 2002, 594, s. 600-1, og Mona Lisa, som omtalt over.

75 Det vises til dommen i Société des Produits Nestlé, som omtalt over (avsnitt 14).

76 Det vises til dommen i Shield Mark, som omtalt over (avsnitt 14).

140 Videre gjør det Forente Kongerikes regjering gjeldende at registrering også kan nektes med grunnlag i bestemmelsen om “ond tro” i direktivet artikkel 3 nr. 2 bokstav d) dersom registrering av merker som er kulturelle verk, søkes utelukkende med sikte på å oppnå et monopol, uten noen hensikt om å bruke merkene som varemerker.77

77 Det vises til Martin Senftleben, Public Domain Preservation in EU Trademark Law – A Model for Other Regions? The Trade Mark Reporter 10/2013, 103(4):775, og til dommen i Lindt & Sprüngli, C-529/07, EU:C:2009:361 (avsnitt 44 og 45).

141 MedPage
151
hensyn til det fjerde spørsmål anfører det Forente Kongerikes regjering at direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav e) får anvendelse på todimensjonale avbildninger av skulpturer, forutsatt at formen som er gjengitt i avbildningen, tilfører varene en betydelig verdi.78

78 Det vises til dommen i Philips, som omtalt over (avsnitt 75).

142 Når det gjelder det femte spørsmål, anfører det Forente Kongerikes regjering innledningsvis at varers form kan utgjøre et varemerke. Registrering av formmerker har imidlertid blitt nektet med den begrunnelse at den aktuelle form mangler det særpreg som kreves etter direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav b),79 eller at merket er beskrivende for produktet varemerkesøknaden gjelder, som fastsatt i direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav c). Begrunnelsen for å nekte registrering med grunnlag i artikkel 3 nr. 1 bokstav c) er at beskrivende tegn bør være tilgjengelige for alle foretak, med mindre merket har oppnådd særpreg.80

79 Det vises til dommen i Storck, som omtalt over (avsnitt 30).

80 Det vises til dommen i Windsurfing Chiemsee, som omtalt over (avsnitt 25).

143 Det Forente Kongerikes regjering gjør følgelig gjeldende at direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav c), på lik linje med direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav b), kan få anvendelse på et formmerke som er en todimensjonal avbildning av varenes form eller utseende. Formen på et produkt kan ha en beskrivende funksjon når formen er beskrivende for en egenskap ved varen.

144 Endelig, med hensyn til det sjette spørsmål, gjør det Forente Kongerikes regjering gjeldende at i tilknytning til visse kunstgjenstander som skulpturer, vil former nødvendigvis variere i stor grad som et resultat av deres kunstneriske formål. Følgelig er det vanskeligere å godtgjøre at en gitt form avviker fra normen eller bransjesedvanen. I tillegg, eller alternativt, kan et merke nektes registrert med henvisning til direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav c) dersom merket er beskrivende.

145 DetPage
152
Forente Kongerikes regjering anmoder derfor EFTA-domstolen om å besvare spørsmålene på følgende måte:

1. Det at vernetiden for et opphavsrettsbeskyttet verk er utløpt før det ble søkt om varemerkeregistrering for nevnte verk, medfører ikke at forbudet i artikkel 3 nr. 1 bokstav f) kommer til anvendelse.

2.-3. I lys av svaret på det første spørsmål er det ikke nødvendig å besvare disse spørsmål.

4. Direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav e) iii) får anvendelse på todimensjonale avbildninger av skulpturer, forutsatt at formen som er gjengitt i avbildningen, tilfører varene en betydelig verdi.

5. Artikkel 3 nr. 1 bokstav c) kan brukes som hjemmelsgrunnlag for å nekte å registrere varemerker som er to- eller tredimensjonale avbildninger av varenes form eller utseende, når avbildningen av varenes form er beskrivende for en egenskap ved de aktuelle varer.

6. Registrering av en form som varemerke kan nektes etter direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav c) med den begrunnelse at formen på varene som merket gjengir, er beskrivende for en egenskap ved de berørte varer. I tillegg kan registrering nektes etter direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav b) med den begrunnelse at formen på varene som gjengis, ikke avviker betydelig fra normen eller sedvanen for den aktuelle varetype.

Carl Baudenbacher
Saksforberedende dommer